Hindret av kulde og sjøis

Ising om bord på G.O. Sars. Foto: P. Buhl-Mortensen, Havforskningsinstituttet

Vi ankom første stasjon i det nordligste kartleggingsområdet tidlig på morgenen tirsdag 28. mars. Dette er en stasjon hvor alle redskaper (video, grab, bokscorer, multicorer, bomtrål og slede) ble brukt. All prøvebearbeiding ble flyttet innendørs på grunn av lav temperatur, den var helt nede i minus 15. Selv om vi satte på ekstra varme frøs rør flere steder i arbeidsrommene, og vannet fosset ut på gulvet. Nå har vi innført rutine for å tømme vann fra disse kranene jevnlig, og saltvannet for spyling går hele tiden for å unngå frysing. Søl fra sikting av prøver blir i stor grad unngått med en improvisert løsning for oppsamling av sedimenter i en stamp der vi har laget en løsning med et ekstra geologi-corer-rør. 

Onsdag (29. mars) oppdaget vi is-dannelse i de små prøveglassene i oppbevaringskontaineren, til tross for at det er innlagt stråleovn der. Kulden førte også til at formalinen, som brukes til fiksering av prøver fikk utfelling (en kjemisk reaksjon) av paraformaldehyd (hvit ullaktig krystallisering). Ekstra varme ble lagt inn, og prøvene ble hevet opp fra gulvet ved å legge inn paller. Etter råd fra kjemikere og teknikere fra HI på land, ble det klart at formalin med utfelling likevel kan brukes, men at vi bør skifte formalin etter toktet.

Etter disse innledende problemene går alt smertefritt i det fine været til tross for kulden. Mannskapet om bord har jobbet utrolig bra for å legge forholdene til rette for forskernes arbeid. Det store problemet nå er sjøis.

Store områder på Spitsbergenbanken er dekket av sjøis. Foto: P. Buhl-Mortensen, Havforskningsinstituttet

I området på Spistbergenbanken, over to av de utvalgte kartleggingsomsrådene ligger det tett sjøis, på grensen til fast is. Kapteinen har lagt om kursen, mot vest for å unngå dette, og vi følger iskanten. I følge statuskart for isforhold på nett strekker isen seg med en tunge nedover til disse områdene. Forholdene i utkanten av området kan fort endre seg, men foreløpig ser det ut til at vi kan miste ett av områdene på dette toktet. Dette området ligger lengre inne i det tette isdekke, og det trengs en lengre periode med vind fra sør eller vest for å drive isen tilbake.

Noen av toktdeltakerne: Gerald Taranto (t.v.), Christina Wood og Anne Sveistrup. Foto: P. Buhl-Mortensen, Havforskningsinstituttet

Totalt har vi så langt fått unnagjort 19 stasjoner, hvorav fire fullstasjoner. Over helgen kommer vi tilbake med nyheter om observasjonene vi gjør på havbunnen, i mellomtiden har vi noen få smakebiter av noe av det vi har observert:

Sjøanemone. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Tett bestand av blomkålkorall. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Amfipoden Neohela som holder på å grave en hule. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Se tidligere toktdagbok: