Gå til hovedinnhold
sedimentlokaliteter web

Har undersøkt flere organiske miljøgifter

En pilotstudie av fem typer nye organiske miljøgifter har påvist lave nivåer for de fleste forbindelser i hele området som er kartlagt gjennom MAREANO. På bakgrunn av resultatene foreslås det videre kartlegging av bare to av de fem undersøkte stoffgruppene. Analysene på de miljøgiftene som er undersøkt regelmessig, viser at det i områdene som er undersøkt i 2015 er lite miljøgifter.

Pilotstudie av nye miljøgifter

En pilotstudie utført av Havforskningsinstituttet og NGU har tatt for seg ti prøver av overflatesediment fra forskjellige områder i Norskehavet og Barentshavet. Prøvene er tatt gjennom MAREANO i perioden 2009-2015 (se kart under). I studien har forskerne undersøkt nivåene av fem stoffgrupper som nylig er utpekt som mulig miljøfare på grunn av lav nedbrytbarhet, stor utbredelse og påvist eller mistenkt giftighet for marine organismer. Stoffgruppene innbefatter siloksaner, som er brukt i kosmetikkprodukter, klorparafiner, brukt bl.a. som tilsetninger i maling og plast, fosfor- og fluor-baserte flammehemmere (hhv. PFR og PFAS), og alkylfenoler samt alkylfenol etoksylater og bisfenol A, som kommer fra forskjellige kilder som såpe og andre vaskemidler, produsert vann fra oljeplattformer, m.m. Formålet med studien var å vurdere om disse stoffgruppene finnes i nordområdene og om det eventuelt skal startes regelmessig kartlegging av disse gjennom MAREANO.

Med unntak av alkylfenoler har ingen av disse stoffene kjente naturlige kilder i miljøet. De er kun menneskeskapte, og det er derfor ikke naturlige bakgrunnsnivå i havet. Det betyr at selv de laveste nivåer tyder på spor av forurensning. Derfor har Miljødirektoratet enten ikke etablert tilstandsklasse I («Bakgrunn») for disse stoffene, eller de har satt grensen til denne tilstandsklassen til 0. Dermed blir hvilket som helst målbart nivå av disse stoffene plassert på sitt laveste i tilstandsklasse II (AA-EQS, Annual Average for Environmental Quality Standard).

Studien har påvist lave men målbare nivåer av flere miljøgifter. De stoffene som Miljødirektoratet har etablert tilstandsklasser for, ligger for det meste i tilstandsklasse II (AA-EQS). I enkelte sedimentprøver ble det funnet noe høyere nivåer av enkelte av stoffene. Dette gjelder bl.a. alkylfenoler på den sørligste lokaliteten i Norskehavet vest for kysten av Møre. Alkylfenoler og bisfenol A ble også funnet i forskjellige mengder i noen av de andre prøvene, og bør derfor kontrolleres videre. Siden det ikke er påvist alkylfenol etoksylater i noen av prøvene, kan disse derfor tas bort fra analyse av denne stoffgruppen.

En annen stoffgruppe som anbefales til videre kartlegging gjennom MAREANO er PFAS. Den ble målt gjennomgående lavt men over målegrensen, på et tydelig bakgrunnsnivå, i alle prøvene fra Norskehavet og i flere av prøvene fra Barentshavet. Nivåene som ble funnet ligger i tilstandsklasse II for de to PFAS-forbindelser som det er etablert tilstandsklasser for,  med unntak av en prøve fra Norskehavet som havnet for en av forbindelsene i tilstandsklasse III (MAC-EQS, Maximum Annual Concentration for Environmental Quality Standard). Det anbefales derfor å fortsette med målinger av PFAS i sedimenter fra norske havområder i nord.

PFR ble målt relativt lavt på den sørligste lokaliteten i Norskehavet (innenfor tilstandsklasse II), og for det meste under deteksjonsgrensen ved alle de andre lokalitetene lenger nord. PFR er derfor ikke vurdert som et miljøproblem i åpent hav i nordområdene, og anbefales ikke til videre kartlegging gjennom MAREANO. Det samme gjelder siloksaner, som det  ble målt meget lave nivåer av, i de fleste prøvene var det stort sett under målegrensen. Klorerte parafiner velges også bort på grunn av metodiske utfordringer.


Sedimentprøvetakingslokaliteter i MAREANO-området brukt i pilotstudien. ”R” står for MAREANO-programmets prøvetakingsstasjonsnummer, og ”Mc” står for multicorer-prøvetakingsnummer.

Tidligere resultater oppdatert med nye områder

Havforskningsinstituttet har også gjennomført rutinemessige målinger av hydrokarboner (PAH og THC) i sedimenter fra 19 lokaliteter i nylig kartlagte områder sør og nord for Skjoldryggen i Norskehavet og øst i den norske delen av Barentshavet. Dette inkluderte 11 sedimentkjerner. Fra et utvalg av lokalitetene er det også målt bromerte flammehemmere (PBDE) og klorerte miljøgifter (PCB og plantevernmidler).

Det ble funnet lave nivåer av hydrokarboner i overflatesedimentene på alle lokalitetene, tilsvarende Miljødirektoratets Klasse I (bakgrunn) eller II (AA-EQS) for benzo[a]pyren.

Øst i Barentshavet ble det funnet relativt høye nivåer av naturlig forekommende perylen, sannsynligvis på grunn av store forekomster av planteplankton.

Nivåene av miljøgiftene PBDE, PCB og plantevernmidler var meget lave i alle prøvene, og ligger i Miljødirektoratets klasse II for de stoffene som det er etablert tilstandsklasser for. Stoffet lindan kommer i klasse III i en av prøvene.

Kontaktpersoner

Stepan Boitsov
forsker organisk miljøkjemi
922 44 996

Beate Hoddevik
kommunikasjonsrådgiver
908 21 630