m2.JPG

Mikroplast-prøvetaking har en spesiell prosedyre der forskerne skåner prøvene mest mulig og ikke utsetter den for ytre miljø mer enn strengt nødvendig.

Fant mikroplast i Svalbardfjorder og ved Bjørnøya

Etter å ha analysert finkornete prøver fra bunnen i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard og en «korridor» (transekt) som går vest for Bjørnøya, kan forskerne fastslå at det er mikroplast i disse områdene.

- Resultatene viser at vi finner mikroplast omtrent alle steder der vi har tatt prøver, forteller kjemiker Stepan Boitsov ved Havforskningsinstituttet.

Han legger til at mengden mikroplast som de har funnet ved Svalbard ser ut til å være tilsvarende det de fant da de gjennomførte et pilotforsøk på prøver fra Norskehavet og Finnmarkskysten.

- Vi ser også at det finnes mange ulike plasttyper i de kartlagte områdene. Det er funnet både polyetylen, gummi, nylon og noen andre typer mikroplast i prøvene.

Disse plasttypene har mange kilder, for eksempel bildekk og syntetiske tekstiler.

- Når de brytes ned, får vi mikroplast. Det er små partikler, under 1 mm i størrelsen, som har veldig lang levetid i miljøet. De kan forårsake forskjellige skader for marine organismer.

De nye resultatene er markert med sirkler i gul farge. Også målinger fra pilotstudie som ble gjort i 2017 er med, disse er markert med grønt på kartet.

Antall plastpartikler varierer mye

Hvor mange partikler av mikroplast som ble funnet i de ulike prøvene varierer mye.

- Analysene viser at det er fra 46 til 560 mikroplastpartikler pr. kg sediment i 9 av de 10 analyserte prøvene. I en av prøvene gjorde vi ikke sikre funn av mikroplast, sier Boitsov.

Bunnprøvene som forskerne har analysert nå, er hentet opp som velbevarte sedimentkjerner. At sedimentkjernene er velbevarte betyr at for eksempel overflaten på prøven er uberørt av menneskelig aktivitet.

- Vi har brukt de øverste 2 cm for å gjøre mikroplastanalysene. I de fleste områdene vi har undersøkt, inkluderer de øverste to cm det som har sunket ned på havbunnen de siste 20 årene, men dette varierer noe mellom ulike områder, forklarer geolog Henning Jensen fra Norges geologiske undersøkelse.

Eksempel på hvordan overflaten på en sedimentkjerne kan se ut.

Sedimenttype har ikke påvirket plastspredning

- Det er for tidlig å tolke resultatene i detalj, men foreløpig viser sedimentanalysene fra Kongsfjorden og Rijpfjorden at sedimentene i disse to fjordene er ganske likt sammensatt. Dermed har heller ikke ulike sedimenttyper hatt betydning for fordelingen av mikroplast i prøvene, sier Jensen.

Det finnes ennå ikke sedimentologiske data for prøvene som er tatt ved Bjørnøya i april i år.

Kontrollerer prøvene

I tillegg til analyse av de 10 sedimentprøvene, er det gjort en del tester for å finne ut om det kommer mikroplast fra omgivelsene under prøvetaking om bord, under uttak av prøver til analyse og i laboratoriet hvor analysene gjennomføres. Alle prøvene som er analysert er korrigert for denne typen mulig kontaminering (forurensing) basert på testprøvene.

- Dette er viktig for at vi skal være sikre på at resultatene vi får er riktige og for å eventuelt kunne forbedre metodene vi bruker når vi tar prøver. I tillegg gjør slike kontrollanalyser oss i stand til å korrigere for mulig kontaminering av prøvene, sier Jensen.

Mikroplastanalysene blir utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI). Fullstendig rapportering av mikroplastresultatene er 1. desember 2019. Resultatene ble presentert på Mareano-konferansen 2019.

Om Mareano

Prøvene som nå er analysert for mikroplast er tatt som en del av bunnkartleggingsprogrammet Mareano, der Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelse og Kartverket samarbeider for å kartlegge dybde, biologi, geologi og forurensing i utvalgte havområder.

Kontakt

Bilde mangler

Stepan Boitsov

Havforskningsinstituttet
Organiske forbindelser
Forsker
922 44 996
Henning Jensen_Geokjemi.jpg

Henning Jensen

Norges geologiske undersøkelse
Fysiske egenskaper og uorganiske komponenter
Forsker
73 90 43 05