Nytt redskap for prøvetaking

En viktig del av MAREANOs prøvetakingsutstyr er van Veen-grabbene. De brukes til å ta prøver av det øverste laget av havbunnssedimentene. Biologene bruker en grabb med prøvetakingsareal på 0.15 m² inntil 500 m havdyp, og en større grabb på 0,25 m² for havdyp over 500 m.

Geologene har hittil utelukkende brukt den store grabben (0.25 m²) i sin prøvetaking. Det finnes en mindre van Veen-grabb med et prøvetakingsareal på 0,025 m² som vi presenterer her.

Alle tre grabber er vist på bildet under.

En liten variant av van Veen-grabben (0,025 m²) ble introdusert i MAREANO-sammenheng på toktet i 2018 for kartlegging i grunne områder i de indre delene av Kongsfjorden og Rijpfjorden. På toktet vi er ute på nå, er bruken av «minigrabben» tatt et skritt videre: Instrumentingeniør Jarle Wangensteen har montert «minigrabben» på «Chimaera-en» - videoriggen som vi bruker for å samle inn video med. Minigrabben er montert bak på videoriggen, der en el-motor gjør det mulig å utløse grabben fra riggen, slik at en prøve kan tas av havbunnen for så å løftes opp.

Det er nå mulig å løse ut minigrabben med joystick fra videokontrollrommet om bord på FF «G. O. Sars», med visuell kontroll fra videokameraet som vendes 180° grader og gir full styring i sann tid fra videokontrollrommet. Bildene viser hvordan minigrabben treffer bunnen og deretter lukkes etter at den har ligget 30 sekunder på bunnen for å synke ned i sedimentene. Maksimalt prøvedyp er 9 cm.

1/4

Minigrabben er blitt testet på 11 stasjoner i Kvitøyrenna øst av Svalbard. Her har det vært stasjoner med forskjellige typer bunn, fra slam til sandholdig slam, til sand- og grusholdig slam. Resultatene i form av vellykket prøvetaking har vært bra: På 10 av 11 stasjoner er det kommet opp en lukket minigrabb med godkjent sedimentprøve.

Fordelen med minigrabben er at den gir geologene en mulighet for å få en fysisk prøve av havbunnen, på en måte som gjør at man ser akkurat hvor prøven tas fra og at det attpåtil tar kort tid.

Med en fysisk prøve på dekk, som det går an å kjenne på mellom fingrene, kan geologen sjekke hvor godt bunntypen stemmer med beskrivelsen fra video. For eksempel om det som er blitt logget som «sandy mud» i videologgen faktisk er det og om det er lite eller mye sand i prøven, eller om det finnes andre typer sediment under overflaten. Ombord på dekk blir prøven beskrevet på samme måte som de øvrige van Veen grabb-prøvene som kommer opp, og det blir tatt ut en prøve til videre analyse fra minigrabben.

Hvilke fordeler har denne prøvetakingen? Det vil være mulig å ta flere prøver fra havbunnen uten noen særlig tap av tid når det gjøres med videoriggen som plattform. Vi får en koordinatfestet prøve fra videoriggens endestasjon, hvor det gjøres detaljert inspeksjon av havbunnen. Det er mulig å utvikle minigrabbprøvetakeren videre slik at prøvetakingen blir enda bedre enn det som er gjort i testene på dette toktet.