Enda en miljøgift er funnet i havbunnen

– Denne miljøgiften er en type som er menneskeskapt, den finnes altså ikke naturlig i miljøet, sier kjemiker Stepan Boitsov.

En god nyhet er at det ikke ble funnet dekloraner i de nyeste prøvene samlet i 2018 på Svalbard.

– Alle sedimentprøver fra Kongsfjorden og Rijpfjorden hadde dekloran-nivå under målegrensen, i motsetning til en del av prøvene som tidligere er samlet i Norskehavet og Barentshavet.

Har manglet kunnskap

– Det har vært lite data om hvor denne miljøgiften finnes fra de fleste norske kyst- og havområdene, men den er funnet i for eksempel Oslofjorden. Nå vet vi at den også er i områdene som er kartlagt gjennom Mareano, sier Boitsov.

Dekloraner tilhører gruppen persistente organiske miljøgifter (engelsk: persistent organic pollutants, POPs).

– Disse stoffene kjennetegnes ved at de brytes svært langsomt ned i miljøet.
Boitsov legger til at den nye miljøgiften nok har vært en stund i områdene som nå er undersøkt, men at det er først nå det er gjort analyser for å dokumentere forekomsten.

– Sedimentprøvene som vi nå har undersøkt er tatt over flere år som en del av Mareano-kartleggingen. Grunnen til at de er analysert først nå er at man først nylig ble klar over at disse stoffene også kan være aktuelle for miljøstudier i åpent hav, sier Boitsov.

Brukes som flammehemmer

Dekloraner har vært i bruk i noen tiår som flammehemmere. De tilsettes bl.a. i plasten til kabler som brukes i elektrisk utstyr. Stoffene produseres i store volumer i USA og Kina, og en del blir importert til EU. 

– Vi produserer ikke dekloraner i Norge, men som alle stoffene i denne gruppen kan også disse stoffene transporteres langt fra sine opprinnelige kilder med vind og havstrømmer.

Fortsetter å se etter miljøgiften

– Siden vi nå vet at dekloraner finnes i havområdene våre, kommer vi til å fortsette å lete etter disse stoffene i marint miljø gjennom MAREANO. Det er viktig å samle mest mulig informasjon om både hvor de finnes og i hvilke konsentrasjoner slik at myndighetene får godt nok datagrunnlag for eventuelt å etablere reguleringer for bruken av dekloraner.