Nyheter 2021

Gjekk du glipp av Mareano-konferansen eller vil sjå han om att? No er opptak av konferansen tilgjengeleg.

Tre nye produkter er nå lagt til i Mareanos karttjeneste. Ett kart er viet sedimentasjonsrater, og to kart handler om organisk karbonlagring i sedimenter.

Forskerhjørnet: Det er et stort behov for kunnskap om miljøet i dyphavet for å kunne ta kunnskapsbaserte vurderinger. Gjennom forvaltningsplanarbeidet for Norskehavet har regjeringen påpekt kunnskapshull knyttet til miljøforholdene i de dype delene av Norskehavet.

Toktdagbok, forsettelse av En førstereisgutts betraktninger: Etter at den første videolinjen var registrert fulgte de neste tett i tett. Mareano er det mest omfattende kartleggingsprogrammet i verden av sitt slag, og da holder det ikke med en enkel sondering her og der.

Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.

I sju av 13 artiklar som er samla om kartlegging av botnen i Nord-Atlanteren er det forskarar involvert i Mareano på forfattarlista.

Toktdagbok: Klokka er 18.25 søndag ettermiddag, og vi er på nesten 500 meters dyp. Videoriggen vår svever dovent over bunnen. De siste meterne av til sammen 33,4 kilometer med videolinjer på Spitsbergenbanken legges nå bak oss før FF 'G.O. Sars’ setter kursen mot Tromsø.

Toktdagbok: Da jeg for flere dager siden spankulerte opp landgangen til den prektige G.O. Sars for første gang, var det med en smak av både ærefrykt og stolthet. Men med knappe fire uker som ansatt på HI var det også en del spenning knyttet til arbeidet som lå framfor oss, og ikke minst i hvilken grad jeg kunne gjøre nytte for meg som annet enn kortspiller og ballast.

Toktdagbok: Etter to uker til sjøs har vi sett hvordan bunnsamfunnene endres med bunnsubstrat, og bunnvannets temperatur fra øst til vest på Spitsbergenbanken. Fra forholdsvis dype mudderflater i sørøst, opp steinsatte skråninger mot nord, og videre vestover mot Bjørnøya finner vi store mengder døde muslingskall og skjellfragmenter, samt enkelte høyarktiske bunndyr. Vi befinner oss i Polarfrontens grenseland.

Toktdagbok: Mareano fortsetter kartleggingen av Spitsbergenbanken. Ved hjelp av multistråleekkolodd, sedimentekkolodd og avansert videoutstyr kan vi nå se hvor berggrunnen stikker opp gjennom løsmassene på sjøbunnen, og studere bunnsamfunnene som lever på fast fjellgrunn.

Toktdagbok: Nei, det har ikke gått helt i surr for oss her om bord; vi ser faktisk mange av «havets sommerfugler», nakensneglene, når vi tar videotransekter av havbunnen. Nakensnegler, orden Nudibranchia (nudus: naken, branchia: gjeller) er snegler uten skall, med gjellene utenpå kroppen i form av en gjellebusk er marine. Vi har omkring 120 arter¹⁾ av dem i Norge, og det oppdages stadig flere. 

Toktdagbok: På årets siste Mareano-tokt til Spitsbergenbanken, rett sør for Hopen, blåste det kuling, og bølgehøyden var fire-fem meter. Da videoriggen sto parkert på havbunnen på 150 meters dyp kunne vi se hvordan sedimenter i vannet og dyr på havbunnen drev fram og tilbake i omtrent samme bølgebevegelse som forskningsfartøyet «G.O. Sars» gynget i bølgene.

Toktdagbok: Mareano ankommer Kirkegården, sørøst for Svalbard og Spitsbergenbanken. Vi senker en svær kamerarigg ned på havbunnen for å ta en titt. Mudder og sand blir virvlet opp når vi lander og i begynnelsen ser vi ikke noen ting. Ved første øyekast kan Kirkegårdens havbunn virke øde, men til tross for områdets dystre navn er denne Kirkegården full av liv! Her skal du få møte noen av dens mange innbyggere.

Toktdagbok: Mareano fortsetter kartleggingen av Spitsbergenbanken og tar en nærmere kikk på noen av landformene som ble dannet da banken var dekket av en tykk isbre.

Toktdagbok: Etter 33 timer seilas fra Tromsø nærmer vi oss selveste Spitsbergenbanken, som er kjent som et høyproduktivt havområde mellom Bjørnøya og Hopen. I tillegg skal et område kalt Kirkegården kartlegges, uten at noen om bord med sikkerhet kan si hvor navnet kommer fra.

Landets første vitensenter med marin profil er opna i Ålesund. Mareano-programmet har levert fagleg innhald og samstundes gjeve ein million kroner til den store satsinga i Atlanterhavsparken.

Årsrapporten gir ei oversikt over gjennomført kartlegging, resultat og leveranser frå Mareano-programmet i 2020.

De siste resultatene fra kartleggingen, kunnskapsdeling og bruk av Mareano-data er blant temaene når Mareano-konferansen 2021 arrangeres digitalt 21. oktober.

Forskerne har gjort et vrakfunn utenfor Bodø som de antar er DS Malmberget. Etter 108 år kan mysteriet om skipet som forsvant i stormen med 43 mennesker om bord, være nær oppklaring.

Arctia Meritaito Oy skal djupnekartlegge tre mindre område i Barentshavet for Mareano-programmet i år. Deira fartøy MPV «Pohjanmeri» startar sitt kartleggingstokt 15. juni.

Toktdagbok: Selv om Aktivneset som fiskebank ble oppdaget så tidlig som i 1885 er det lite liv å se rundt oss fra ‘G.O. Sars’ sitt rorhus. Ikke er det andre skip å se, og etter at vi forflyttet oss lenger øst til dyphavet utenfor Garsholbanken, bare en og annen enslig måke. På 1000 meters dyp derimot, er de tusener av år gamle bunnsamfunnene i full aktivitet.

Toktdagbok: På den nordøstlige kanten av Norskerenna, vest for Aktivneset har vi sett hvordan bl.a. istidens prosesser har lagt premisser for hvor man finner verdifulle og sårbare habitater i vår tid. Der, i et område med mange flyttblokker står myke blomkålkoraller tett i tett på hver stein og blokk, faktisk såpass tett at området defineres som en blomkålkorallskog (cauliflower garden).

Toktdagbok: Etter en reise på 16 timer fra Garsholbanken kom vi til vårt andre kartleggingsområde på dette toktet, vest for Aktivneset. Dette er et spesielt område helt ytterst i Norskerenna, en dyp kanal som starter utenfor Oslofjorden og bukter seg rundt Sørlandet og Vestlandet før den ender i Norskehavet vest for Aktivneset.

Toktdagbok: Etter to dager ved kai i Bergen er forskningsskipet G.O. Sars klar for nytt Mareano-tokt i «vesterled». Etter 3-4 uker til sjøs på bankene utenfor Midt-Norge, og etter avløsning av forskere og mannskap, nye forsyninger og påfylling av drivstoff, startet det andre av årets Mareano-tokt fra Bergen 28. april. Toktet er todelt med skifte av Mareano-medarbeidere 12. mai.

Det er bare å benke seg foran skjermen på fredag 30. april kl. 19.40. Da kickstarter Mareano gullrekka – med storfint besøk av Norge Rundt på tokt med «G.O. Sars».

Toktdagbok: Etter flere dagers kartlegging på Garsholbanken står videoriggen «Chimaera» på kanten av en ensom, krummet rygg som ruver opp i det ellers ganske flate landskapet nord i området.

Toktdagbok: Etter ti døgn med kartlegging på Garsholbanken er det tatt prøver for kjemiske analyser på åtte stasjoner. Vi fikk multikjerneprøver på fem av stasjonene og overflateprøver fra tre stasjoner, en fangst vi er godt fornøyde med.

Strenge smittevernreglar og gode risikovurderingar har gjort det mogleg å gjennomføre alle Mareno-tokt som planlagt det siste året.

Toktdagbok: G. O. Sars har vært to uker på havet og kartleggingsområdet på Garsholbanken er undersøkt med video og bunnprøvetakingsredskap. Garsholbanken er et ganske flatt område på sokkelen vest av Vikna i Trøndelag, som ligger på et dyp mellom 250 og 400 m.

Toktdagbok: Vi er på Garsholbanken, en fiskebanke nær Eggakanten vest for Sklinna i Trøndelag. Her skal vi filme havbunnen og hente inn sedimentprøver. Vi skal undersøke hvilke sedimenter som finnes her og analysere prøvene for kjemisk innhold.

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Norge.

Toktdagbok: Etter en uke på tokt, har vi hatt fire døgn med brukbart vær på Garsholbanken. Vi har nå unnagjort en tredel av de 84 lokalitetene som skal undersøkes i dette området.

Toktdagbok: På ettermiddagen første påskedag la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Bergen. Om bord var syv forskere og syv teknikere foruten skipets faste mannskap. Været var stormfullt og grått. Ved Stad ble det meldt om 20 m høye bølger og sterk storm.

Petroleumsindustrien skal dele data med Mareano-programmet. Områder som kartlegges i olje- og gassvirksomheten kan dermed gi viktige bidrag til Mareanos arbeid i norske havområder.

Forskerhjørnet: Deling av informasjon er viktig for å ha god sameksistens mellom alle aktørene på sokkelen. Onsdag 17. mars blir det et digitalt seminar om hvordan slik informasjonsdeling kan gjøres.

Radioaktive stoffer finnes naturlig i havbunnen. Men oljenæringen slipper de også ut i forhøyete konsentrasjoner. Nå vil forskerne kartlegge hvor mye som fantes i havbunnen fra før ved hjelp av sedimentprøver fra Mareano. Målet er å finne ut om de radioaktive utslippene vi mennesker står for kan spores.

En liter vann eller et lite glass med bunnsedimenter er nok til å avsløre hundrevis av arter i et økosystem. Nå tester forskere ut om metoden kan brukes til bedre overvåking av dyresamfunnene og miljøet på havbunnen.

I år vil Mareano-programmet dybdekartlegge tre mindre områder i Barentshavet. En ny åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging ble publisert 8. mars 2021.