Bergarter med yrende dyreliv på Spitsbergenbanken

Nye data fra Spitsbergenbanken og området som kalles Kirkegården viser at laget av glasiale sedimenter, altså sedimenter fra istiden, og marine sedimenter på toppen av berggrunnen er tynt mange steder. I noen områder mangler sedimenter helt, og berggrunnen, som stort sett består av 100-300 millioner år gamle sedimentære bergarter, kommer til syne på sjøbunnen (figur 1).

Oppe på selve Spitsbergenbanken finner vi parallelle rygger med ujevn, oppsprukket overflate adskilt av daler fylt med sedimenter. Ryggene består av relativt harde bergarter, mens dalene er dannet der det er svakere lag (figur 2).

Bunntype, eller sedimentsammensetning, og terrengform har mye å si for hvilke bunndyrsamfunn og hvilke arter som dominerer på havbunnen. På én av lokalitetene som ble videokartlagt på Spitsbergenbanken var det rike bunnsamfunn på fast fjell oppe på en berggrunnsrygg (figur 2 og 3). Et tilstøtende habitat i en dal øst for ryggen bestod av grov skjellsand med bevegelige sandbølger. Her var det svært lite tilvekst av fauna og få gravende organismer.

Mens de sterke strømmene holder næringspartikler svevende i vannmassene og i liten grad bidrar til å opprettholde livskraftige samfunn i grov sandbunn, består nøkkelartene på berggrunnen like ved av sjøpølser - brunpølse - sekkedyr og svamper, som er spesialister på å filtrere næringspartikler direkte fra vannmassene som strømmer forbi, samtidig som de er utstyrt med organer som gir solid feste på forholdsvis glatte fjell- og steinflater. Disse nøkkelgruppene danner igjen substrat og beskyttelse for andre organismer.

Kontrastene mellom de observerte tilstøtende sand- og fjellhabitatene forsterkes ved at video-observasjonene viste store mengder svevende marin snø i bunnvannet. Slik formes rike bunndyrsamfunn av blant annet geologiske særtrekk, vannstrømmer og ikke minst av Spitsbergenbankens rike næringstilgang.

Berggrunnsgeologien nord i Barentshavet har hittil blitt kartlagt bare i generelle trekk, og eksisterende kart er lite detaljerte (figur 4). Nye data viser at det er en hel del informasjon å hente der berggrunnen er synlig på havbunnen. Geologisk prøvetaking kan gjennomføres ved hjelp av moderne undervannsteknologi, for eksempel fjernstyrte ubåter (ROV). Feltarbeid med slik datainnsamling er allerede utført i enkelte områder av Barentshavet, men en systematisk kartlegging av berggrunnen mangler. Selv om kartlegging av berggrunnsgeologi er utenfor kjerneaktiviteten til Mareano-programmet, kan de nye Mareano-dataene bane veien for ny berggrunnskartlegging på Spitsbergenbanken.