Med miniubåt på dypt vann

I forbindelse med neste års kartlegging ned til 3000–4000 meters dyp i Norskehavet tester vi under dette andre av årets Mareano-tokt en teknikk basert på videofilming fra ROV (‘remotely operated vehicle’). En tilhørende ROV-garasje og prøvetakingsutstyr slepes over bunnen, mens selve ROV-fartøyet fjernstyres av to piloter som sitter trygt om bord G.O. Sars. Garasje-enheten kan ta inntil fem grabbprøver i ett dykk slik at man på dypt vann slipper å fire ned og heise opp utstyr mange ganger. Slik sparer man kostbar fartøytid, og så langt er erfaringene gode.

Da vi ankom området vest for Aktivneset startet vi kartleggingen på rundt 800 meters dyp og jobbet oss mot noe grunnere vann der bunnstrømmene er sterke, og lett kan ta tak i vår video-ROV med tilhørende ‘garasje’ og prøvetakingsutstyr. Heldigvis var de grunneste partiene med sterkest strøm kartlagt under Mareanos foregående tokt som benyttet vår velkjente videorigg ‘Chimaera’.

I tillegg til utprøving av video ved hjelp av ROV, tar vi dobbelt opp av grabbprøver, der ett prøvesett tas med ny teknikk og ett med den hittil brukte grabbteknikken hvor kun én prøve kan tas for hver nedfiring. Etter at prøvene er opparbeidet og artsidentifisert, undersøkes det om de to metodene samler inn bunndyr forskjellig, og eventuelt hvor store forskjellene er. Imidlertid har miniubåtens vinsj gitt fra seg stygge lyder under opphaling og gitt oss mer spenning enn ønskelig. Men heldigvis har vinsjen holdt stand så langt i toktet, og alle prøvene er hittil berget opp i god behold.

Mens det ved Aktivneset var sterke strømmer og mye lys sand som ga sitt særpreg, registrerte vi et helt annet bunnterreng i deler av dypområdet utenfor Garsholbanken (ut av Sklinna). Her har nemlig det kjente Storegga-raset lagt fra seg rasmasser som vitner om denne dramatisk rashendelsen mange tusen år tilbake i tid (se bilde). Her så vi store blokker av sammenkittede rasmasser, og flere dyregrupper har funnet godt feste på toppen av lokale rasblokker. På slike høyreiste plasser lever mange bunndyr av å filtrere ut matpartikler som strømmer forbi. 

Vi har også vært så heldige å finne det sjeldne Frøyas smykke (se bilde), vi har vært i et undervannskrater med mengder av døde snegler som ikke lar seg forklare, og vi har på videofilmene sett en kråkebolle vi ikke har sett før gjennom Mareano-programmets 15 år (se bildene).  Alle funnene vil etter hvert være et bidrag til biotop- og havbunnskart vi produserer og som blir tilgjengelig for alle (www.mareano.no).

1/7