Gå til hovedinnhold
R2750VL2819 Cephalopoda

En liten blekksprut med det latinske navnet Cephalopoda. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Møt innbyggerne på Kirkegården!

Toktdagbok: Mareano ankommer Kirkegården, sørøst for Svalbard og Spitsbergenbanken. Vi senker en svær kamerarigg ned på havbunnen for å ta en titt. Mudder og sand blir virvlet opp når vi lander og i begynnelsen ser vi ikke noen ting. Ved første øyekast kan Kirkegårdens havbunn virke øde, men til tross for områdets dystre navn er denne Kirkegården full av liv! Her skal du få møte noen av dens mange innbyggere.

Møt grunneierne, børstemarken Spiochaetopterus. Den gjemmer seg nede i sedimentene, inne i sin lune og beskyttede hjem formet som sugerør. Børstemarkene er en svært tallrik gruppe med opptil 750 ulike arter registrert ved Norskekysten! Denne sjenerte børstemarken titter forsiktig opp fra sitt trygge hjem for å finne seg noe å spise og for å ta seg en kikk rundt i nabolaget sitt.

Bilde av børstemark som viser som rør oppå sandbunnen. Børstemarkene bor inne i rørene som ser ut som sugerør.
Børstemark. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

En av naboene den ser, er de mangfoldige bunnrekene, som ofte tar en liten ‘moon walk’-dans når kamerariggen lander med sine sterke spotlys.

Bilde av en liten reke som ligger på havbunnen.
En liten bunnreke. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

De fargerike anemonene ser vakre og myke ut, men er ikke til å undervurdere. Tentaklene deres er nemlig en farlig felle med nesleceller som hjelper dem å fange mat som kommer nærme.

Bilde av en rosaaktig anemone på bunnen. I tillegg er det en hvit/rosa anemone litt lenger bak. Begge vokser på havbunnen.
Anemone. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

 

Bilder av sekkedyr. Denne arten ser ut som gjennomsiktige multebær.
Sekkedyr. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

På Kirkegården er det flere vakre hager. Ikke fulle av blomster, men med kolonidannende sekkedyr som står tett i tett. Disse heter Kukenthalia borealis og dekker store områder. De ser ut som store, gjennomsiktige multebær, og på bildet kan du se en tydelig rygg full av dem mellom to trålspor. Men vi vet at divaen på bildet nedenfor er selve sjøstjernen Urasterias lincki. Du kjenner den igjen på den knallrøde fargen og de hvite papillene langs armene. I hagen finner vi også blomkålkoraller og store anemone-buketter, Liponema multicorne.

Bilde av sjøstjerne på havbunnen. Bak den vokser mange sekkedyr spredt utover bunnen.
Diva-sjøstjernen! Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Et skummelt rovdyr lusker rundt på Kirkegården, og dukker stadig opp på skjermene våre. Det er en av de større havedderkoppene, Colessendeis. Dyret har åtte ben, og en snabel som brukes til å suge innmaten ut av de stakkars byttedyrene med. Hans mye mindre fetter er også avbildet nedenfor, med hele den store småbarnsfamilien bærende på ryggen.  

Bilde av en havedderkopp. Den har tynne, lange bein og en forholdsvis liten kropp.
Haveddekoppen Nymphon stroemi. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet
Bilde av en havedderkopp. Denne er litt mindre enn arten på det forrige bildet og bærer 'familien' på ryggen.
En litt mindre "edderkopp-fetter". Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Etter 3-4 døgn med kartlegging av Kirkegården har det vist seg at det ikke er noen øde områder her. Når sedimentene har lagt seg etter landingen av videoriggen, og vi kikker nærmere etter, så ser vi et mylder av liv i ulike farger og fasonger. Vi har blant annet sett snøkrabber, fisken tiskjegg, frynsete nakensegler, langarmede slangestjerner, og eggformede svamper. Så ikke la deg lure av områdets navn, men ta en titt på bildene og bli begeistret!

Bilde av en stor 'bukkett' med anemoner av arten Liponema multicorne.
En anemone-bukett. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet
Bilde av en Gersemina.
Gersemia. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

 

Vi kartlegger havbunnen – vil du vite hva vi finner?

Da kan du melde deg på årets Mareano-konferanse. Her får du helt oppdatert kunnskap om nye spennende funn – og du får vite litt om hvordan du kan bruke dataene i ditt eget arbeid.

Årets konferanse blir digital og gjennomføres 21. oktober.

Se programmet og meld deg på konferansen.

Kontakt

Børge Holte, 061119

Børge Holte

Havforskningsinstituttet
Forsker
916 30 856
Beate Hoddevik

Beate Hoddevik

Havforskningsinstituttet
Kommunikasjonsrådgiver
908 21 630