Gå til hovedinnhold
VB erosion NO nett

Det oppstår kraftig erosjon i underlaget på siden som er oppstrøms av steinen, mens det dannes en «komethale» bak den – her på 500 meters dyp. Steiner gir ikke bare grobunn for svamper og lignende organismer, men kan også gi ly for fisk og andre skapninger på bunnen. Skjermet for strømmen kan de få en liten pause fra svømmingen. Avstanden mellom de røde laserpunktene er 10 cm.

Sterke havstrømmer ved Aktivneset

Toktdagbok: Etter en reise på 16 timer fra Garsholbanken kom vi til vårt andre kartleggingsområde på dette toktet, vest for Aktivneset. Dette er et spesielt område helt ytterst i Norskerenna, en dyp kanal som starter utenfor Oslofjorden og bukter seg rundt Sørlandet og Vestlandet før den ender i Norskehavet vest for Aktivneset.

Norskerenna (som på det dypeste er ~700 m, og ~500 m i vårt område) har oppstått ved at isstrømmer gjentatte ganger har skåret seg vei i landskapet fra sitt senter i Sverige og ut mot havet. Opp gjennom tidene har isstrømmene i Norskerenna transportert enorme mengder med sedimenter, hvor en del ligger igjen her ved Aktivneset, mens hovedandelen har fortsatt videre ned kontinentalskråningen som rasmateriale og bygget opp den gigantiske Nordsjøvifta (estimert størrelse på 110 000 km2, nesten tilsvarende 1/3 av Norge).   

I dette området møtes to store havstrømmer, den dype og varme Nordatlantiske strømmen, som går ned til 700 m dyp, og den grunne Norske kyststømmen, som kun går ned til 50-100 m dyp.

Aktivneset, rød boks, illustrasjon, kart
Aktivneset ligger i den ytterste delen av Norskerenna, her vist med en rød boks. Batymetridata fra Mareano/Kartverket og Olex.

Aktivneset kan ses på som det første stedet der den Nordatlantiske strømmen møter Norge, og det er formen til Nordsjøvifta som styrer og akselererer strømmen i dette området. På den første videolinjen i studieområdet var det tydelige tegn på sterke strømmer, og ved å studere partikler i vannet ved hjelp av laserskala, ble hastigheten estimert til 1 knop. Som et resultat av disse sterke strømmene på havbunnen, har det blitt dannet en rekke forskjellige landformer.

Lagningsformer dannes av at sedimenter transporteres eller formes av strømmer (vann, luft). Det er to hovedtyper: langsgående former mer eller mindre parallelt med strømmen (sandbånd og «komethaler»/sandskygger), og tverrformer som legger seg på tvers av strømretningen (f.eks. rifler/riller, som er en serie av rygger med lik størrelse og form). Av disse er rifler den best kjente, som har blitt sett av de fleste som har besøkt en sandstrand, men de finnes på langt flere steder, som her på rundt 500 meters dyp. 

Formene oppstår når en strøm klarer å bevege og sortere sedimentene på havbunnen. De fineste/minste sedimentene (som oftest sand) føres bort av strømmen og blir senere sluppet ned på stillere områder, f.eks. bak et hinder (kjent som komethale eller sandskygge), eller på lesiden av en rygg for rifler. Sedimenter samles også der flere strømmer møtes, noe som er tilfellet for dannelsen av sandbånd. I det motsatte tilfellet, hvor strømmen blir delt/avledet får vi erosjon og utgravning. Dette mønsteret er svært tydelig rundt steiner og store svamper, hvor erosjonen kan ses på siden som er oppstrøms, mens det avsettes på lesiden i form av komethaler. 

I områder med nok sand, kan formene dekke hele havbunnen. Typiske eksempler på dette er sandrifler og sandbånd. Dersom det er begrenset med sand eller grovere materiale kan det være at kun komethaler oppstår.

Sandbånd fra rundt 500 meters dyp – parallelle med strømretningen. Avstanden mellom de røde laserpunktene er 10 cm.
Sandbånd fra rundt 500 meters dyp – parallelle med strømretningen. Avstanden mellom de røde laserpunktene er 10 cm.
Riller på 500 meters dyp
Rifler på 500 meters dyp – vinkelrett på hovedstrømmen. Skråningsretningen indikerer retningen til strømmen. Flere svamper har festet seg til steiner som stikker opp av sedimentene. Steinene gir et fast underlag for svampene og mulighet til å unngå en del av sedimentene som strømmer forbi. Avstanden mellom de røde laserpunktene er 10 cm.


 Biologisk mangfold på havbunnen

Komethaler på havbunnen
Lange «komethaler» bak svamper og steiner på 400-450 meters dyp. Det biologiske mangfoldet er større rundt steinene, som en oase i ørkenen, hvor forskjellige arter kan etablere seg. På steinen i det nederste bildet kan vi se blomkålkorall, havanemone og flere omkransende svamper. Avstanden mellom de røde laserpunktene er 10 cm.
 
Sterke strømmer vises i faunaen på havbunnen. Fleksible organismer kan være gode indikatorer for både styrke og retning til strømmen. De delikate tentaklene til anemonen (bildet i midten) bølger og flagrer i strømmen, og stilkene til dyr som «slikkepinn»-svampen og hydrozoer følger retningen og bøyer seg mer og mer ved økning i strømhastigheten.
Sterke strømmer vises i faunaen på havbunnen. Fleksible organismer kan være gode indikatorer for både styrke og retning til strømmen. De delikate tentaklene til anemonen (bildet i midten) bølger og flagrer i strømmen, og stilkene til dyr som «slikkepinn»-svampen og hydrozoer følger retningen og bøyer seg mer og mer ved økning i strømhastigheten.

 

Illustrasjon, landformer
Sammendrag av forskjellige lagningsformer som er blitt observert i den østlige delen av studieområdet, vest for Aktivneset, vist I rød boks. Batymetriske data fra Mareano/Kartverket

Kontakt

foto av Valerie Bellec

Valérie Bellec

Norges geologiske undersøkelse
Forsker
P Mortensen

Pål Buhl-Mortensen

Havforskningsinstituttet
Biolog
484 03 792