Bildet viser Penny Lee Liebig (HI) som skyller en bomtrålprøve — Her skyller Penny Lee Liebig (HI) en bomtrålprøve. Foto: Heidi Gabrielsen, HI.

Framme på Garsholbanken

Toktdagbok: Etter en uke på tokt, har vi hatt fire døgn med brukbart vær på Garsholbanken. Vi har nå unnagjort en tredel av de 84 lokalitetene som skal undersøkes i dette området.

Publisert: 12.04.2021 Oppdatert: 13.04.2021 Forfatter: Pål Buhl-Mortensen (toktleder, HI), Valerie Bellec (sjefsgeolog, NGU) og Josefina Johansson (sjefsbiolog, HI)

Så langt har bunnen for det meste vært preget av sandig mudder med flekkvise områder med grus iblandet stein. Thenea-svamper er svært vanlige på det sandige mudderet, sammen med sjøfjær. På de steinete partiene finner vi ofte svamphager, og av og til et enslig sjøtre. Vi har undersøkt tre korallrev, og her er også tettheten av sjøtre og andre hornkoraller høy.

Kart som viser kurslinjer og undersøkte lokaliteter per 11.04 — Kartet viser kurslinjer og undersøkte lokaliteter per 11.04. De grønne prikkene angir lokaliteter hvor det kun er gjennomført videofilming av havbunnen. De røde prikkene angir lokaliteter hvor havunnen både filmes og prøvetas med ulike redskap. Kart: Valerie Bellec, NGU

Biomangfoldet dokumenteres

Biomangfoldet på havbunnen dokumenteres med fire ulike prøvetakingsredskaper: undervannsvideo, bunngrabb, liten bomtrål og hyperbentisk slede. Hvert av redskapene samler inn ulike deler av bunnsamfunnet, og sammen gir materialet fra disse et godt bilde av artsammensetningen på, i og rett over havbunnen. De delene som ikke dokumenteres er organismene som er mindre enn 1 mm (meio og mikro-fauna).

Sedimentprøve fra bunngrabb — Bunngrabben samler inn sedimenter fra de 20 øverste cm av havbunnen. Grabbens innhold inspiseres gjennom en luke på toppen før innholdet siktes gjennom flere sikter med ulik maskevidde. Bunntypen som er samlet inn her kalles sandig slam, og inneholder mange arter av små dyr som lever nede i sedimentene. Foto: Anne Sveistrup (HI).

Her skyller Heidi noen store dyr (svamp, sjøpølser og fisk) fra bomtrålen. — Bomtrålen samler inn dyr som lever oppe på havbunnen. Her skyller Heidi noen store dyr (svamp, sjøpølser og fisk) før de registreres ombord. Foto: Josefina Johansson (HI).

Dyr som ligg igjen i sikten etter at sedimentene er skyllet bort. — Her ligger store dyr igjen i 5 mm sikten etter at sedimentene er skylt bort. Dette er et ganske representativt innhold fra bomtrål på Garsholbanken, med blant annet sølvtorsk, neptunsnegl, sjøkjeks, griseøresvamp, og astarte-muslinger. Foto: Josefina Johansson (HI).

Korallrev på Garsholbanken

Norge er etter hvertkjent som det landet i verden som har størst tetthet av kaldtvannskorallrev. Disse revene er det steinkorallen Desmophyllumpertusum (synonym = Lophelia pertusa) som lager.