Gå til hovedinnhold
Soloppgang, Garsholbanken

Vi har forlatt Garsholbanken med solen på vei opp. Foto: Henning Jensen

Vellykket kjemiprøvetaking på Garsholbanken

Toktdagbok: Etter ti døgn med kartlegging på Garsholbanken er det tatt prøver for kjemiske analyser på åtte stasjoner. Vi fikk multikjerneprøver på fem av stasjonene og overflateprøver fra tre stasjoner, en fangst vi er godt fornøyde med.

Illustrasjon, stasjoner, Garsholbanken
Figur 1. Oversikt over kjemiprøvetaking på Garsholbanken. Stasjonsnummer med MC betyr at det er kjerner med multikjerneprøvetaker. Stasjonsnummer med BC betyr at det er tatt prøve med bokscorer. 

For å kunne dekke området best mulig for de kjemiske analysene, utnyttet vi den naturlige inndelingen som finnes i området. Høye morenerygger (gul farge på figur 1) danner gode skillevegger innad i området der finere/mykere sedimenter kan samles opp i bassengene mellom dem (fiolett farge). Vi har i løpet av toktet tatt prøver fra alle de individuelle bassengene (figur 1), samt en fra kontinentalskråningen utenfor Garsholbanken. 

Slam, sand op havbunnen
Figur 2. Sandholdig slam på en stasjon hvor det ble tatt prøve med multikjerneprøveakeren. Vannrett avstand mellom de røde laserprikker er 10 cm. Foto: Mareano/ HI

Videoene fra havbunnen på stasjonene gir oss enda bedre informasjon om bunntypen, og om det er en lovende kjemistasjon. Vi ønsker myke sedimenter bestående av slam eller sandholdig slam for den beste kjemiprøvetakingen (figur 2).

Kjernene tatt til kjemi på Garsholbanken varierer i lengde fra 30 cm til 39 cm, (figur 3). På alle stasjonene med prøvetaking er det myke sedimenter øverst, og fra 15 – 20 cm ned i kjernene går det over til stivt, sandholdig slam eller slamholdig sand som er vanskelig for prøvetakeren å trenge ned i.

Kjemiprogrammet i Mareano gir mulighet for å analysere to-tre av kjernene fra Garsholbanken fra topp til bunn. For de resterende stasjonene vil det øverste laget (0-1 cm) bli analysert. Av kjernene som skal analyseres må de beste velges ut for det formålet. Her vil data fra kjernene og geografisk fordeling inngå i vurderingen.

Multikjerneprøvetaker
Figur 3. Multikjerneprøvetakeren på dekk med sedimentprøver i de transparente PVC-rørene på hver sin side av stålrøret for mikroplast. Foto: Mareano/ NGU

Det første som skjer når prøvene er kommet hjem fra toktet er frysetørking av 1 cm-skivene og røntgenanalyse av hele sedimentkjerner. Frysetørking av 1 cm-skivene gir informasjon om vanninnhold, hvor høyt vanninnhold indikerer at sedimenter er avsatt i moderne tid. Røntgenanalysen gir informasjon om det finnes grus eller andre større partikler i kjernene. Grove sedimenter vil ikke ha så høy andel av miljøgifter som finkornete sedimenter. Gruspartikler i sedimentene kan bety avsetning av sediment fra flytende is, altså flere tusen år gamle avsetninger. 

Etter at man har valgt ut de beste kjernene til analyse, blir disse analysert for kornstørrelse og innhold av totalt organisk karbon og tungmetaller på NGU, og for en rekke organiske miljøgifter og hydrokarboner (PAH) på HI. Vi har også samlet kjerner til analyse av mikroplast.

Ved én av stasjonene på Garsholbanken ble det også tatt en overflateprøve fra bokscorer til analyse av nye miljøgifter. Det er seks stoffgrupper av organiske forbindelser som nylig ble klassifisert som miljøgifter. Disse stoffene er derfor lite regulert, og det mangler kunnskap om deres tilstedeværelse i det marine miljøet. En spesielt tilpasset prøvetakingsprosedyre kreves for å unngå forurensning av prøven, og det er derfor en egen prøve tatt til slike analyser.

Kontakt

Bilde av Henning Jensen

Henning Jensen

Norges geologiske undersøkelse
Fysiske egenskaper og uorganiske komponenter
Forsker
73 90 43 05
Bilde av Stepan Boitsov

Stepan Boitsov

Havforskningsinstituttet
Organiske forbindelser
Kjemiker
922 44 996