Gå til hovedinnhold

Nyheter 2022

Fotomontasje av fartøy som djupnekartlegg havbotnen. Strålane frå multistråle-ekkloddet dannar ein vifteform frå båten ned til botnen. Ein terrengmodell er redigert inn på havbotnen.

Djupnekartlegging for 2023 ute på anbod

I 2023 vil Mareano-programmet djupnekartleggje i Norskerenna i Nordsjøen.  Ein open anbodskonkurranse for djupnekartlegging i området er publisert.

Snøkrabbe filmet med videorigg på bunnen av Barentshavet.

Mer enn nok mat til snøkrabben i Barentshavet

Matfatet i Barentshavet er stort nok for den innvandrede snøkrabben. Også hvis bestanden øker, viser ny studie.

Bilde av et forskningsfartøy.

Bli med på brukerundersøkelse

Vi i Mareano-programmet har et mål om stadig å øke nytteverdien av våre produkter. Vi ønsker å utvikle så gode kart- og datatjenester som mulig, og ber deg derfor om å svare på denne brukerundersøkelsen.

Bubblegum coral

Opptak av webinar: Derfor kartlegg vi havbotnen

Sjå opptak av webinar frå november og få eit innblikk i korleis Mareano kartlegg havbotn, kva vi gjer i Nordsjøen og sårbar natur i djuphavet. 

Bilde av svamp i trålspor.

Store mengder trålspor nord for Svalbard

Før toktstart forventet de å finne store områder med uberørt havbunn – og ett og annet trålspor fra fiskeriaktivitet. Fasiten viser et helt annet resultat.

Fra paneldebatten.

Mareano presentert i Brasil

Kartleggingsprogrammet Mareano ble nylig presentert på en konferanse i den brasilianske millionbyen Salvador. Brasil skal utarbeide et nytt, moderne program for havforvaltning, og ønsker blant annet å lære av internasjonale aktører.

Steinur på kanten av Malangsgrunnen. Foto: Mareano/HI

Webinar: Derfor kartlegg vi havbotnen

Bli med på webinar 24. november. Høyr om kor, kvifor og korleis vi kartlegg havbotnen. Her set vi samstundes kursen mot Nordsjøen, ser på mogleg mineralutvinning og vern av sårbar natur i djuphavet, og får eit syn på Mareanos posisjon i regjeringas havsatsing.

Bilde av flere pølselignende sekkedyr på bunnen. Bunnen er dekket av steiner.

Sekkedyr på variert bunnsubstrat

Toktdagbok: Sekkedyr er fasinerende skapninger på mange måter. Noen trives best sammenvokst i koloni med andre av samme art, andre trives best alene og atter andre synes at å klumpe seg sammen er en god løsning. Men hvorfor er sekkedyrene nært beslektet med ryggstrengdyr som deg og meg? Det må vi først fortelle litt om...

Kart som viser dybdeforholdene i Norskerenna og deler av Nordsjøen.

Norskerenna samler slam fra hele Nordsjøen

Toktdagbok: Norskerenna er et opptil 600 meter dypt sokkeltrau som er gravd ut av isbreer. Det dypeste området er i Skagerrak, der trauet i dag virker som et naturlig avsetningsområde for sedimenter fra hele Nordsjøen.

En sjøkreps som kommer krypende ut av et trålspor. Dette trålsporet ser ut som et pløyespor i en åker.

Et kravlende krepseliv

Toktdagbok: Etter noen dager med omfattende undersøkelser på de gjørmete sandslettene utenfor Utsira, kom vi til en stasjon med synlig stein.

En øyepål (Trisopterus esmarkii)

Graveganger og huler i havbunnen

Toktdagbok: Det rike dyrelivet utenfor Utsira i Nordsjøen har satt sine tydelige spor på havbunnen. Vi ser blant annet at ulike organismer gjemmer seg i huler i bunnsedimentene.

Bilde av en rødlig sjøfjær som vokser opp av havbunnen. Den ser litt flatklemt ut.

På besøk i sjøfjærland

Toktdagbok: Vi har vært her ute i noen dager nå, og det er klart: vi er langt nedi sjøfjærland!

Bilde ar arbeid på dekk: to personer holder på å skylle vekk sand fra en bunnprøve slik at dyrene i den kan undersøkes nærmere.

I Nordsjøen for første gang

Toktdagbok: For første gang samler vi inn data for Mareano i Nordsjøen og Skagerrak-områdene. Akkurat nå er vi på Utsira Nord, dette området skal kartlegges som følge av økende interesse for havvind.

Forskningsfartøyet G.O. Sars.

Kartlegger havbunnen på Utsira Nord

Vi vet at områdene utvalgt som mulige havvindområder har god og stabil vind. Nå undersøker vi hvordan havbunnen ser ut og hva som lever der.

Metan22 Bunn2 nett

Bobler i dypet

Toktdagbok: Vi nærmer oss stasjon P131 – lokalisert nordvest av Svalbard. Vår NGU-kollega Valérie Bellec har nøye valgt ut denne videolinjen. I planleggingsloggen før toktet hadde hun notert «gass nært overflaten», basert på observasjoner i vannsøylen på akustisk multistråleekkolodd. Denne stasjonen har vi alle ventet på – vi er spente!

Bilde av ulike små arter på havbunnen.

Finner svamphager og korallskoger i nord

Toktdagbok: Toktet nord for Svalbard er godt i gang, og spennende ting dukker stadig opp på skjermene som viser direkte fra havbunnen.

Bilde av forskningsfartøyet Celtic Explorer som ligger ved kai, mye nedpakket utstyr på paller som skal om bord.

Godt i gang med nytt Svalbard-tokt

Toktdagbok: Årets andre Mareano-tokt til de polare havområdene rundt Svalbard startet fra Tromsø, som glitret i et (realtivt) strålende sensommervær for anledningen. Ved kai 25 lå selveste bautaen i den irske forskningsflåten, Celtic Explorer, fortøyd og ønsket toktdeltakerne velkommen.

horisont med isbue

Har lastet båten med informasjon fra havbunnen

Toktdagbok: Etter å ha filmet 120 lokaliteter og tatt bunnprøver fra ni av dem, er toktet fullført og forskningsfartøyet fylt opp av nye prøver som vi skal analysere når vi kommer på land.

foto, mudderbunn, orgamisme

Finner arktiske korallskoger

Toktdagbok: Etter å ha undersøkt havbunnen på 103 lokaliteter med video, og samlet inn bunnprøver fra åtte, begynner vi å danne oss et bilde av den dype arktiske bunnfaunaen. Fordelingen av arter endres med dyp, temperatur, bunntype og strømhastighet som styrende faktorer.

Drivende sjøis.

To ulike verdener

Toktdagbok: Når vi ankommer nord med FF Kronprins Haakon blir vi møtt av en blendende hvit verden av drivende sjøis, som er badet i midnattssol døgnet rundt. Ved første øyekast ser den polare ørkenen gold og livløs ut, men det motsatte viser seg å være tilfellet. Vi er omgitt av liv på alle kanter – både over og under havets overflate.

Sedimentlaboratoriet hvor forskerne tar hånd om prøver.

Slik lever vi her

Toktdagbok: Flere av oss er på vårt første tokt med FF «Kronprins Haakon», det fire år gamle skipet som er et av verdens mest avanserte og isgående forskningsfartøy. Det er nytt og spennende. Vi arbeider nå nord og øst av Svalbard.

Bilde av hestereke, slangestjerne og havedderkopp ved siden av hverandre på havbunnen.

Spennende dyreliv utenfor Svalbard

Toktdagbok: Den arktiske faunaen er for de fleste kanskje best kjent fra bilder og filmer av isbjørn, sel og hvalross. Økosystemet i grenselandet mellom is og hav er fascinerende og skjørt. Mindre kjent er livet på havbunnen i de polare strøkene av Arktis.

En isbjørn betraktet oss på trygg avstand der han drev forbi på et isfjell.

Med is i sikte – og i magen!

Toktdagbok: Etter tre dagers seilas ankom vi den sørlige delen av Kvitøyrenna, vårt første undersøkelsesområde. På grunn av iskartene fra met.no fra 20.-21. juni visste vi at vi kunne forvente en del drivende sjøis i den sørvestlige delen, mens store deler av den nordlige delen stort sett skulle være isfritt.

Vindturbiner til havs

Satsing på havvind krever kartlegging av sjøbunnen

Norsk satsing på havvind og oppdrettsanlegg til havs krever ny, oppdatert og moderne kartlegging av sjøbunnen.  Nå setter aktørene i Mareano-programmet kursen mot Nordsjøen.

ff kronprins haakon

Sommertoktet er i gang

Toktdagbok: Forskningsskipet Kronprins Haakon la fra kai i Tromsø lørdag kveld den 18. juni med retning mot Kvitøyrenna. Målet for toktet er å kartlegge havbunnen i utvalgte områder nord og øst av Svalbard. Om bord var 9 forskere og 8 teknikere foruten skipets faste mannskap.

Utsikt til flytande sjøis på Spistbergenbanken frå fartøyet H. U. Sverdrup II. Foto: FFI

Djupnekartlegging på Spitsbergenbanken

Område på Spitsbergenbanken, i nærleiken av Bjørnøya i Barentshavet, er djupnekartlagt av Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) med både multistråle- og sediment-ekkolodd. Dette er eit ledd i Mareanos arbeid med å kartlegge særleg verdifulle og sårbare område ved polar tidevassfront.

Undervannsfarkosten Munin er akkurat sjøsatt og ligger klar i overflaten før dykket starter.

Høye topper og dype daler

Toktdagbok: Etter et vellykket testdykk med den nye AUV-en Munin+ utenfor Tromsø satte FF «G.O. Sars» kursen mot Norskehavet for å kartlegge havbunnen ned mot 1500 meters dyp. På veien sørover gjorde vi oseanografiske undersøkelser i nydelig førsommervær og målte blant annet havstrømmene langs sokkelkanten.

FN Terje

Mareano-foredrag i FN

NGU-forsker Terje Thorsnes deltok denne uka på en konferanse i FN med et Mareano-foredrag om bruk av autonome undervannsfarkoster og ubemannede overflatefartøy i datainnsamling til havs.

Den torpedoformete undervannsfarkosten ligger klar til å slippes ned i sjøen.

Med Munin på metodetokt

Toktdagbok: Mens vanlige Mareano-prøvetakingstokt samler inn biologi-, geologi-, og kjemidata med video og fysisk prøvetaking, er dette toktet dedikert til å utforske hvordan Mareano kan få ekstra utbytte av å benytte autonome undervannsfarkoster (AUV) til prøvetaking. 

Kartutsnitt som visar kva område i Nordsjøen som omfattast av anbodet for djupnekartlegging i 2022.

Djupnekartlegging i Nordsjøen i 2022

Clinton Marine Survey AB starta å djupnekartlegge område i Nordsjøen for Mareano-programmet i mai. Fram til starten av august skal dei djupnekartlegge 2730 km2.

Kjemi R2139 0 2 cm mikroplast oversiktbilde (002) nett

Lite forurenset havbunn utenfor Midt-Norge

Forskerhjørnet: Det er funnet svært lave nivåer av organiske miljøgifter og metaller i undersøkte sedimentprøver i havområdet fra Frøyabanken til Trænadjupet utenfor kysten av Midt-Norge. For stoffene som finnes naturlig i havet tilsvarer verdiene naturlig bakgrunnsnivå.

Den raude ueren sym mellom kvite og raudaktige korallar.

Tusenvis av korallrev utanfor Noreg

Sannsynlegvis er det titusenvis av små og store korallrev utanfor Noreg. Det betyr at dei truleg har ei større rolle i økosystemet enn vi har trudd til no.

Kartutsnitt som visar kva område i Nordsjøen som omfattast av anbodskonkurransen for djupnekartlegging i 2022.

Djupnekartlegging for 2022 ute på anbod

I år vil Mareano-programmet djupnekartleggje i delar av Nordsjøen. Ein open anbodskonkurranse for djupnekartlegging i området er nett publisert.