Gå til hovedinnhold
Bilde av ulike små arter på havbunnen.

Bruk av ROV gjør det mulig å stoppe opp, zoome inn og ta bilder, samt samle inn prøver til artsbestemmelse.

Finner svamphager og korallskoger i nord

Toktdagbok: Toktet nord for Svalbard er godt i gang, og spennende ting dukker stadig opp på skjermene som viser direkte fra havbunnen.

Vi er nå ferdig med området som vi omtaler som SK 04 (SK = sokkelkant), og er på vei mot SK 05, også kjent som Nordporten blant sjøfolk. Dette området ligger rett nord for Hinlopen, stredet mellom Spitsbergen og Nordaustlandet. Der starter vi innerst på rundt 350 meters dyp og jobber oss utover og nedover i dypet mot rundt 1400 meter.

Bilde av et kart som viser hvilke områder som blir undersøkt.
Områder med planlagt innsamling av geologiske, biologiske og kjemiske prøver på sokkelen nord for Svalbard og i Kvitøyrenna. Gule områder viser plan for 2022. Områdene SK06 til SK09 samt RF ytre og RF midtre ble kartlagt ferdig med Kronprins Haakon i juni 2022.

Etter SK05 går ferden videre til Kvitøyrenna. Områdene SK06 til SK09 samt RF ytre og midtre, ble kartlagt ferdig med Kronprins Haakon på juni-toktet.

Så langt i SK04 har vi sett rike svamphager med – for oss – nye arter, blomkålkorallskoger, tette bestander av kolonisekkedyret Kukenthalia, og ikke minst sett et aktiv gassoppkomme med naturgass. Denne gassen kan være dannet termogent (dvs. under kjemiske prosesser under høyt trykk og høy varme) eller den kan være biogen (dannet under nedbrytning av organisk materiale fra prehistoriske tider).

Bilde av en ganske grå havbunn som er dekket med lyse 'klaser' med koraller som er spredt utover.
Havbunn med tett bestand av blomkål-korall, synlig som blåhvite «blomkåler», sammen med gule svamper og en stor sjørose, på ca. 700 meters dyp i området SK04. 
Bilde av gråbrunn havbunn med sekkedyr spredt utover, de ser nesten ut som golfballer.
Sekkedyret Kukenthalia borealis. Dette bildet er tatt på et tidligere Mareano-tokt i Barentshavet.

Enkelte områder av SK04 var bunnen sterkt påvirket av bunntråling. Trålsporene i bunnen vi ser er uomtvistelige spor etter bunntråling. Største tetthetene av trålspor så vi på rundt 500m dyp, trålspor ble observert helt ned til 800 meters dyp.

Tradisjonelt har Mareano brukt en egenutviklet slepe-videorigg til filming av havbunnen, men på dette toktet gjøres videofilming med en stor arbeids-ROV, Holland I. Dette er en ny erfaring for oss, spesielt at det er mulig å stoppe langs videolinjen og plukke opp organismer som vi vil artsbestemme. Til dette formålet har ROVen flere redskap som også gjør det mulig å plukke også skjøre organismer som ellers vil bli knust i en trål og «aldri» bli fanget i en grabb.

Bilde av at ROV'en senkes nedover mot havoverflaten.
ROV Holand I på RV Celtic Explorer settes ut i kartleggingsområdet SK04 for filming av havbunnen og innsamling av prøver.

Toktet går nå så lang nord at det blir vanskelig å få sendt flere toktdagbøker før vi kommer fram til sørlige deler av Kvitøyrenna.

Kontakt

Bilde av Pål Buhl-Mortensen

Pål Buhl-Mortensen

Havforskningsinstituttet
Biologisk kartlegging, leder utøvende gruppe
Biolog
484 03 792