Lite forurenset havbunn utenfor Midt-Norge

Grunnstoffet barium (Ba) er til stede i noe høyere konsentrasjoner i enkelte sedimentkjerner. Etter alt å dømme kan dette tilskrives utslipp av bariumholdig boreslam fra lete- eller produksjonsboringer i Norskehavet. 

Mikroplast er registrert i samtlige analyserte prøver, med største antall mikroplastpartikler i prøver fra Frøyabanken.

Nye fagrapporter

Funnene er presentert i fagrapporter fra Havforskningsinstituttet (HI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), og publisert på mareno.no. Kart med oversikt over forurensende stoffer, kornstørrelser og organisk karbon er lagt ut på Mareanos karttjeneste.  

I rapportene omtaler HI de organiske forbindelsene, mens NGU omtaler metaller, barium og mikroplast.

Det er analysert sedimentprøver fra i alt 17 stasjoner tatt på to tokt i Norskehavet fra Frøyabanken i sør til Trænadjupet i nord i 2020. Prøvene er dels tatt i overflaten av havbunnen og dels i dypere lag. Ved å ta prøver nedover i sedimentene er det mulig å se på utviklingen over tid, både for organiske og uorganiske forurensningskilder, i tillegg til barium og mikroplast.

Organiske miljøgifter og metaller 

Det er registrert et lavt innhold av organisk karbon i sedimentene sammenliknet med andre områder, som tidligere er kartlagt i Mareano-programmet. Lavt innhold av organisk karbon innebærer et lavere nivå av metaller, som bly og kvikksølv, og av organiske forbindelser.

Resultatene viser at det generelt er lave nivåer av organiske miljøgifter og metaller i de kartlagte områdene. For de fleste metallene og organiske forbindelsene svarer konsentrasjonene til Miljødirektoratets klasse I, som betyr naturlige bakgrunnsverdier. De fleste forurensende stoffer binder seg til organisk materiale. Når det er lite organisk materiale, vil det også ha betydning for andel av forurensende organiske stoffer og metaller i sedimentene. 

Profiler av PAH, såkalte tjærestoffer, tyder for det meste på små tilførsler av forbrenningsrelatertе PAH i unge sedimentlag. Enkelte steder i Sklinnadjupet er det funnet økte nivåer av oljerelatertе PAH i eldre lag, noe som sannsynligvis skyldes naturlige lekkasjer av olje og gass fra dypere lag. 

Nye miljøgifter

Det er også gjort målinger av «nye» organiske miljøgifter i et utvalg av overflateprøver. Dette er kjemikalier med ulike bruksområder, som for eksempel flammehemmere, komponenter i kosmetikk og klær, og industriprodukter. Felles er at de kun nylig er blitt vurdert som mulige trusler for miljøet. Samtidig mangler det kunnskap og regulering av disse stoffene. 

Mareano-programmet måler på fem grupper nye miljøgifter; per- og polyfluorerte alkylerte stoffer (PFAS), klorparafiner, siloksaner, fosfororganiske flammehemmere (PFR), og dekloraner. Nivåene av disse menneskeskapte organiske miljøgiftene er lave eller meget lave, i stor grad under målegrensen. Det er imidlertid påvist PFAS over målegrensen i alle prøver, men også disse forekommer i lave nivåer.

Olje og gass

Grunnstoffet og metallet barium (Ba), som ikke er et forurensende kjemisk element, er analysert for å sjekke om det er bidrag fra olje- eller gassboringer i sedimentene. Stedene med et høyere bariumnivå i de øverste cm av sedimentene, ligger ved olje- og gassfeltene Skarv, Ærfugl og Norne.

Resultater fra sedimentkjerner viser at barium øker i de øverste lagene, fra mindre enn 100 mg/kg sediment i prøven som er analysert på ni-ti cm dyp, og til i underkant av 200 mg/kg sediment i de øverste prøvene. Denne markante økningen i Ba kan sannsynligvis knyttes til utslipp fra lete- og produksjonsboringer, men de økte Ba-nivåene kan ikke knyttes til noe konkret felt. 

Mye mikroplast

Mikroplastanalysene er gjennomført av Norges Geotekniske Institutt (NGI), og er en del av NGUs fagrapport. Mikroplast er til stede i overflateprøver i samtlige 11 undersøkte stasjoner, fra 51 partikler pr. kg sediment i Trænadjupet til 2187 partikler pr. kg sediment på Frøyabanken.  Det høye antall partikler fra Frøyabanken er det høyeste antall mikroplastpartikler som er registrert i sedimentprøver så langt i Mareano-programmet.

NGI-analysen viser at det er registrert flere forskjellige plasttyper. De mest dominerende er klorinert polyetylen (PET), polyetylen-polypropylen (PE-PP), polystyren (PS), i tillegg til gummi og organotin.  

Innhold av mikroplast er analysert i flere nivåer i tre sedimentkjerner. Resultatene viser mikroplast i dypere lag i samtlige tre kjerner. Dateringsresultater fra to av de tre analyserte sedimentkjernene antyder at det er mikroplast i sedimenter som er avsatt helt tilbake i 1930-tallet. Registrering av mikroplast i disse sedimentene er overraskende ettersom plast først ble industrielt produsert i 1950-årene. En forklaring på akkurat disse funnene kan være at bunnlevende sediment-spisende dyr trekker med seg mikroplastpartikler fra unge avsatte sedimenter og nedover i dypere lag.