To ulike verdener

De første skapningene vi legger merke til er flere ulike fuglearter. De vanligste er krykkjer (Kittiwake) og alkekonger (little auk), men vi har også sett teist, ismåke, sabinemåke og en enslig ærfugl. Med kikkert har vi også sett større dyr som sel og isbjørn - sistnevnte kom nesten litt for nær. 

Selv om livet på overflaten er vakkert og spennende å oppleve, kom vi ikke hit for å observere livet på isen. Hovedgrunnen til at vi bega oss ut på dette Svalbardtoktet er å finne nede i tussmørket 1000 m under oss. Havbunnens skyggeverden er en kraftig kontrast til midnattssolens rike, - men likevel vrimler det av liv også her.

For å undersøke skapningene som bor i dypet sender vi videoriggen Campod ned gjennom et hull i gulvet i midten av skipet. Hullet er et slags basseng som kalles moonpool, og kan åpnes og lukkes med en fallem. Gjennom moonpool kan videoriggen trygt senkes til havbunnen. Videoene gir oss informasjon om sedimentene og de marine arktiske dyrene uten å risikere at Campoden treffes av store isfjell på veien.

På bunnen oppdager vi en helt annen verden. Opptakene viser at havbunnen i dette området hovedsakelig består av sedimenter med varierende mengder slam og sand med grus og stein, og enkelte steder av berggrunn. Noen steder ser vi spor etter intensiv tråling, mens andre områder er mer uberørte. Vi ser at både tetthet og sammensetning av bunnfaunaen varierer betydelig mellom transektene våre, avhengig av hvilke substrat og vannmasser vi beveger oss gjennom. Noen dyresamfunn foretrekker hardere underlag som grus, stein og berggrunn, som f.eks. de store sjøliljene Heliometra glacialis og noen av svampene. 

Forklaringen på de observerte bunntypevariasjonene ligger i den geologiske historien i området. Vi ser mange spor etter det enorme isdekket som lå som et lokk over kontinentalsokkelen i Barentshavet i istiden. Det dannet utallige landformer som f.eks. morener da den trakk seg tilbake.  Et annet eksempel er de tallrike isfjellpløyemerkene på havbunnen. Dette er furer som dannes når store isfjell pløyer ned i havbunnen på sin ferd bort fra iskanten. Akkurat som når en åker blir pløyd, veltet isfjellpløyingen rundt sedimentene, presset opp kanter på langs og fraktet steiner oppover i sedimentene. Vi vil fortelle dere mer om geologiske prosesser som påvirker fordelingen av ulike naturtyper senere.