Nytt biotopkart for området Tromsøflaket - Eggakanten

Biotopkart er en viktig del av den nye kunnskapen fra MAREANO-kartleggingen, og de er svært interessante for vurdering av sårbarhet, artsrikhet og unikhet i et område. Dette er viktig informasjon ved utforming av forvaltningsplaner og annen rådgivning knyttet til bruk av havet.

Oppdatert kart som viser fordeling av dominerende biotoper i området  Tromsøflaket-Eggakanten.

Artene som lever på havbunnen er ikke jevnt fordelt, men opptrer flekkvis knyttet til ulike miljø og bunntyper. Denne fordelingen er viktig å kjenne til for å kunne forvalte havbunnen på en mest mulig bærekraftig måte. Biotopkart kan hjelpe til med å svare på spørsmål som: hvor finnes det sårbare og artsrike habitater som kan tenkes å ta skade av boring etter olje og gass, og hvilke områder er mer sårbare for bunntråling enn andre?

For å svare på disse spørsmålene er det ikke tilfredsstillende med kun spredt punktinformasjon. Vi trenger flatedekkende informasjon fra biotopkart.

Den mest kostnadseffektive måten å lage slike flatedekkende kart over dyre- og plantesamfunnene på havbunnen er modellering. Gjennom MAREANO-kartleggingen har vi funnet ut at informasjon fra multistråle-ekkolodd kan brukes til å beregne ulike terrengvariabler som sammen beskriver miljøforskjeller i ulike områder på en tilfredsstillende måte. I tillegg er backscatter (styrken på akustisk refleksjon) et brukbart surrogat for bunntype. Disse faktorene er viktige i arbeidet med å modellere biotoper og naturtyper som kan vises på kart.

Biotopene som blir identifisert gjennom MAREANO-kartleggingen har unike sammensetninger av arter og representerer bestemte miljøforhold som styrer denne sammensetningen.

De karakteristiske artene, eller dyregruppene for biotopene på Eggakanten-Tromsøflaket er delt inn i syv biotoper. På de grunne delene av sokkelen har vi delt områdene inn i tre biotoper. Den mest karakteristiske gruppen her er dominert av svamp (for det meste ulike arter av Geodia og andre store svamper på sandig mudderbunn). De to andre gruppene ser ut til å skille seg ved den lokale topografien hvor fiskeartene i en av gruppene typisk foretrekker bunn med mer struktur, f.eks. store steiner, hvor de kan danne revirer, mens artene i en annen gruppeforetrekker større flater med jevn bunn. Videre nedover i dypet har vi delt inn området i to biotoper i øvre del av kontinentalsokkelskråningen, og to biotoper i den nedre delen. Artsforskjellen mellom disse er stor.

Les mer: