Toktdagbok: Så langt er 99 av 179 planlagte lokaliteter på MAREANOs høsttokt på Nordland VI undersøkt. Dybden har variert fra 50 til 2460 m. Ett av mange høydepunkter de siste dagene var et mulig rasområde på kontinentalsokkelen i sørlige deler av Nordland VI. Dette område likner raset i Trænadjupet som kan være så gammelt som 3000 år.
Figur 1. Området med farger er Nordland VI. De blå punktene angir stasjoner som er undersøkt med video, og røde stasjoner som skal undersøkes. Den svarte sirkelen angir det mulige rasområdet som blir beskrevet i denne saken.
Dette nye store raset danner en ras-tunge på kontinentalsokkelen fordi store mengder med sediment har rast ned. I raset er det grus og stein, men også blokker med kompakte sediment (fig. 2). Blokken på bildet lå cirka midt i raset. Mellom sedimentblokkene så vi flat mudderbunn.
Figur 2. Sedimentblokker med skarpe kanter sett fra oversiktskameraet på Campodden. Hovedkameraet viser øverst i bildet , to av bena på Campoden ses på sidene. På kanten av sedimentblokken, rett til venstre for den høyre Campodfoten, står flere individer av medusahodet Gorgonocephalus.
Dyrelivet som har inntatt plass langs disse skarpe kantene er tilpasset til å dra nytte av vannet som renner forbi. Medusahodet Gorgonocephalus sto tett i tett på kanten av de skarpe sedimentblokkene (figur 3). Disse femarmede slangestjernene kan ha over 5000 forgreinete armspisser som gir et stort fangstareal for å fange partikler og dyreplankton i vannstrømmen. Medusahoder blir flere år gamle, og har god evne til å regenerere tapte deler av kroppen så lenge selve skiven i sentrum er intakt.
Figur 3. Campodden beveger seg over kanten av en ny sedimentblokk, hvor medusahodene sitter på rad og rekke og filtrerer vannstrømmen som kommer over kanten.
Figur 4. Slangestjernen medusahode (Gorgonocephalus) som sitter på sedimentet og strekker armene sine ut i vannet på jakt etter fødepartikler (arkivbilde).
Andre arter som vi registrerte, og som fanger byttedyr i vannstrømmen er blomkålkorallene Drifa, innen gruppen Nephtheidae. Også de ble observert på toppen av forhøyninger eller på kanten av et stup.
Figur 5. Sediment som renner ned av skråningen. Overflaten er bosatt av hvite blomkåls koraller (Nephtheidae). Et eksempel på en blomkålskorall er vist til venstre.
På den flate mudderbunnen som vi observerte mellom blokkene av sediment så vi tette populasjon av gravende, rørbyggende sylindersjøroser (Ceriantidae). Dette er en gruppe sjøanemoner som lever i rør som står i sedimentet. De fanger mat fra vannstrømmen med tentakelkronen som stikker opp på sedimentoverflaten.
Figur 4. Rørbyggende, gravende sylindersjøroser (Cerianthidae) har to tentakelkroner, en lys ytterst og en mørk i sentrum. Dessuten ser man en svamp med hvite kuler (Chondrocladia gigantea), en rødlig slangestjerne (Ophiuroidea) og lyse huller hvor det bor dyr i. Bilde til høyre viser nærbilde av Chondrocladia sett ovenfra.
Mellom de gravende sjøanemonene så vi flere eksemplar av den spesielle svampen Chondrocladia giganta. Denne svampen livnærer seg også fra vannet som strømmer forbi den, slik som de forrige artene.
