Toktdagbok: Det er et stort mangfold av arter og naturtyper som avdekkes etter hvert som nye lokaliteter undersøkes på MAREANOs høsttokt. Så langt er 58 lokaliteter på dybder mellom 150 og 2460 m dyp undersøkt. Noen av høydepunktene har vært en spennende ravine øverst i skråningen utenfor kontinentalsokkelen med sjeldent dyreliv og bakteriematter og flere nye korallrev.
Publisert: 27.09.2011Oppdatert: 31.08.2022Forfatter: Pål Buhl-Mortensen, Kjell Gunnar Bakkeplass, Valerie Bellec, Sarah Bobbe, Sigrid Elvenes, Kirsti Børve Eriksen, Gjertrud Jensen, Silje Kristin Jensen, Hannu Koponen, Ragni Olssøn og Andrey Voronkov
Fig. 1. Kart over kartleggingsområdet som viser kurslinjen til "G. O. Sars" fram til kl 21:00 26. september. De innrammede områdene viser kartutsnittene som er vist i mer detalj nedenfor.
Igjen har vi sett at bankområdene og områdene nær sokkelkanten er svært artsrike. Nedover i dypet avtar mangfoldet av store dyr som er synlig på video.
Fig. 2. Traktsvamp (Axinella infundibuliformis) og brokkolikorall (Drifa glomerata) samt flere uidentifiserte svamper på 180 m dyp på sokkelen nord på Røstbanken.
Fig. 3. Multistrålekart som viser de nye korallrevene nord på Røstbanken.
Fig. 4. Korallrev på sokkelen nord for Røstbanken. Dypet er 223 m. Brosme er en svært vanlig fisk på korallrevene. Bunnen her er døde korallkolonier av steinkorallen Lophelia pertusa, men like ovenfor sto det store levende kolonier. Ellers ser vi risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) og dvergsjøtre (Anthothela grandiflora).
Fig. 5. Nærbilde av Lophelia-korall, risengrynkorall og trollhummer på et av de nye korallrevene.
De nye korallrevene ble ikke funnet på slump, men identifisert på multistrålekartet før toktet. Revet som vi filmet ligger nær tre andre rev, alle med en størrelse på 100 til 200 m i lengste retning. I samme område er det også rundt 12 strukturer som er mindre enn 100 m i diameter. Disse er sannsynligvis også korallrev.
Flere rev har nå blitt identifisert fra tolking av formasjoner på kart. Det er likevel ikke gitt at alle er levende og intakte. Derfor er det viktig at utvalgte rev undersøkes for å avgjøre hvilken status de har. Døde korallskjelletter ble observert på to andre lokaliteter, det ene av disse så ut til å være knust av bunntråling.
Fig. 6. Multistrålekart som viser beliggenheten til den lille ravinen hvor det kanskje siver ut gass fra havbunnen. Men nøyaktig hva som siver ut fra disse oppkommene kan vi ikke si foreløpig. Den hvite streken viser hvordan videoriggen Campod ble slept over ravinen.
Fig. 7. På rundt 800 m dyp i en liten ravine øverst i kontinentalsokkelskråningen fant vi en "eng" av rørbyggende mark, svarte sedimenter og hvite bakteriematter.
De rørbyggende markene kan være skjeggbærere (Siboglinidae, tidligere kalt Pogonophora). De kalles skjeggbærere på norsk fordi de har tentakler rundt munnen. De fleste skjeggbærere får energien sin fra kjemosyntetiserende bakterier som er i kroppen til marken. Skjeggbærere finner man ofte på varme kilder på dypt vann, på råtnende hvalkadavere i dypet og på metan-oppkommer.
Fig. 8. Uryddig bunn med harde sedimenter, rørbyggende mark, og bakteriematter i ravine på rundt 800 m dyp.
Fig. 9. Elpidia glacialis, eller "sjøgris" er en typisk dyphavsjøpølse. Den er ikke særlig stor, bare noen få cm. Her er den filmet på 1860 m dyp i nederste del av kontinentalsokkelskråningen.
Det er mye som skal noteres når videokameraet svever bortover bunnen. I tillegg til at to personer sitter foran datamaskiner og monitorer, sitter det ytterligere to observatører og følger nøye med på skjermene. Senere på kontoret analyseres videoene i mer detalj. Da har man tid til å telle alle individene og kan fryse bildene slik at artsbestemmelsene blir riktige.
Fig. 10. Her er Silje og Sarah i et øyeblikk av full konsentrasjon.
Den 19. september kom journalist og filmfotograf fra NRK om bord. De var med oss i fire dager til de ble satt i land på Røst. Forhåpentligvis lager de et spennende innslag på Ut i naturen, som vil bli sendt den 18. oktober, mens G. O. Sars seiler inn mot Tromsø.
