Nyheter

En ny undersøkelse viser at det fremdeles er forhøyet nivå av kvikksølv i kveiter i ytre Sklinnadjupet, et havområde vest for Trøndelag og Nordland. Det er ikke grunnlag for å gjenåpne området for kveitefiske – snarere kan det være behov for å utvide det.

Med nytt utstyr og moderne metoder har Mareano-programmet saumfart 64 000 kvadratkilometer av dyphavet utenfor Norge for å danne seg et bilde av bunnforholdene.

Analyser av sediment fra havbunnen utenfor Norge viser at den naturlige mengden hydrokarboner fra tiden før den industrielle revolusjon er annerledes enn tidligere antatt. Resultatet kan føre til endring i grenseverdiene som avgjør om det er menneskeskapt forurensing på havbunnen.

Forskerhjørnet: Nivåer av forurensende stoffer i havbunnssedimenter i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er stort sett stabile eller nedadgående. Det framgår av en rapport fra gruppen for overvåking av de marine økosystemene, Overvåkingsgruppen.

Mer enn 1000 sannsynlige naturlige gassøyler er kartlagt i Norskehavet og Barentshavet de siste ti årene. Mareano-programmet har kartlagt gasslekkasjer fra havbunnen siden 2010.

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Når Gjertrud Jensen studerer timevis med undervannsvideo, er det noen dyr hun aldri blir lei av å se: de norske haiene.

Toktdagbok: Etter 17 døgn til havs er det siste av Mareanos tokt vel i havn. Alle har gått som planlagt uten værhindringer på sokkelen utenfor Nordland og Trøndelag.

Toktdagbok: Mareano-toktet arbeider seg vestover fra Sklinnabanken. Bunnen er mer variert enn det vi har sett tidligere i toktet, og med funn av uregistrerte korallrev.

Toktdagbok: Bli med til den velkjente fiskebanken Trænabanken – og den pussige formasjonen Hesteskoen, dannet under siste istid, som har en 350 meter dyp grop.

Toktdagbok: Transitten fra Tromsø til Trænadjupet i Norskehavet tok cirka 24 timer. Når FF «G.O. Sars» går i transitt, starter geologene det kraftige ekkoloddet Topas for å se hva slags bunn vi passerer. Topas viser sedimentlagene under sjøbunnen.

Toktdagbok: Det andre og årets siste Mareano-tokt er i gang. Første stopp er Trænabanken og Trænadjuet. Deretter går turen til områdene utenfor Sklinna i Nordland fylke, og videre mot vest.

De ulike artene innen familien blomkålkoraller er vanskelige å skille på grunn av at beskrivelsen i bestemmelseslitteraturen er sparsom. Nå gjør nye detaljerte studier av koloniene deres artsbestemmelsen lettere.

Havforskningsinstituttet anbefaler å opprette verneområder sør for Svalbard for å beskytte sårbare brunpølse-samfunn.

Norge har store havområder som er rike på ressurser. Dybdekartlegging i 2020 skal videreføre arbeidet på Spitsbergenbanken, som er et grunt havområdet og et viktig beiteområde for sjøfugl og fisk.

Modelleringa av kvar det veks kaldtvasskorallar er no blitt så nøyaktig at den kan brukast til å lage kart over kvar det er forventa å finne dei mest vanlege korallartane i norske havområde.

Deler av geologi-, biologi- og kjemikartleggingen som skal gjøres i Mareano neste år er lyst ut på anbud. Kontrakten har en verdi på 16 millioner kroner. Rederi som oppfyller kravene til fartøy, inviteres til å sende inn anbud innen 12. juni 2020.

Toktdagbok: I dag klapper G.O. Sars til kai ved Nykirken i Bergen. Paller med utstyr skal losses, to konteinere med prøver skal i land og distribueres ut på laboratoriene våre for videre analyser. Videoriggen Chimaera, som er oppkalt etter det latinske navnet til havmus, skal på service slik at den er klar til nye dykk på neste tokt som går til Norskehavet i sommer.

Toktdagbok: Etter nesten to uker på havet med store værutfordringer, er vi klare for å sette ut videoriggen «Chimera» på det første transektet på Sulabanken.

Toktdagbok: Etter en rekke stormer, som gjorde arbeidet krevende i starten av toktet, har FF «G.O. Sars» og mannskapet fra HI og NGU igjen fått fart på kartleggingen ved Frøyabanken utenfor Trøndelagskysten. Se, så flott vær det ble!

Toktdagbok: Etter en utfordrende start på toktet med mye dårlig vær er vi nå godt i gang med kartleggingen. Akkurat nå er vi på fiskebankene utenfor Trøndelag. Vi har alt sett mange store og små svamper, og forventer å finne enda flere på de neste stasjonene vi skal undersøke.

Forskerhjørnet: Mareano har nå gitt ut nye geologiske kart over den marine dalen Kveithola ved Bjørnøya og over kontinentalskråningen vest for Kveithola.

Toktdagbok: I den første dagboken fra toktet forteller forskerne litt om hvilke kjemiprøver de tar fra havbunnen for å undersøke ulike former for forurensing.

To tokt for å kartlegge geologi, biologi og kjemi og eige tokt for å kartlegge djupneforhold er nokre av aktivitetane som skal gjennomførast gjennom Mareano i løpet av året. Det fyrste toktet er i startgropa, men krev tilpassingar på grunn av korona-viruset.

Sentralt i Barentshavet møter det varme vannet fra sør det kalde vannet fra nord. Dette området kalles polarfronten og bukter seg bortover i vannmassene. I noen områder er det ekstra mye liv på havbunnen.

En nylig publisert MAREANO-rapport, og karttjenester, viser at det er høye arsennivåer i overflatesedimentene i store deler av Barentshavet. Det er samtidig funnet mikroplast i analyserte sedimentprøver fra havområder nær Bjørnøya, Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard.