Vil beskytte unike og sårbare brunpølser i Barentshavet

I 2017 oppdaget forskerne i bunnkartleggingsprosjektet Mareano noe interessant på Spitsbergenbanken: Ute i Barentshavet mellom Bjørnøya og Svalbard fant de noen unike samfunn med brunpølser.

– Vi har brunpølser mange andre steder langs kysten, men ute i åpent hav har vi aldri før sett dem dominere et bunnsamfunn, sier havforsker Børge Holte.

Kan bli ødelagt av tråltrekk

Sjøpølser, som brunpølser, er en attraktiv matvare på verdensbasis, men det er ulovlig å fiske dem i Norge. Sjøpølsene er likevel sårbare for vanlig fiskeri og industriell aktivitet, som lett kan forårsake store og uopprettelige skader.

– Sjøpølser lever på bunnen og er veldig sårbare for bunnredskap. Det skal ikke mange tråltrekk før denne bestanden og samfunnet rundt sjøpølsene er desimert, sier Holte.

I forbindelse med en gjennomgang av eksisterende fiskeforbudssoner rundt Svalbard som HI har gjort for Nærings- og fiskeridepartementet, foreslår havforskerne å opprette nye verneområder for brunpølse på Spitsbergenbanken.

Suger seg fast på bunnen

På denne havbanken, som ligger på 30-40 meters dyp, er det grove sedimenter og sterke strømmer. Dette gjør at det ikke er mange bunndyr som klarer å leve på Spitsbergenbanken. Men brunpølsen har en fordel: sugekopper.

– Så de suger seg fast. Og så kommer det andre organismer og fester seg rundt dem i ly av de kraftige strømmene, sier Holte.

På den måten oppstår små «øyer» på noen kvadratmeter på havbunnen.

– Det etablerer seg et lite samfunn med små dyr som finner le for strøm og rovdyr, sier havforskeren.

Dette samfunnet, eller biotopen, inkluderer fastsittende hydroider, en type nesledyr og mosdyr, i tillegg til en flere frittlevende arter som små krepsdyr og snegler.