Gå til hovedinnhold

Mareano fortsetter kjemisk kartlegging av havbunnen

Toktdagbok: Mareano vil i år samle ny informasjon om miljøgifter på sokkelen i Norskehavet. Vi håper å dekke et stort område fra Frøyabanken i sør til Trænadjupet i nord med to tokt som går i år.

Det første toktet, «påsketoktet», startet 11.april og begynner kartleggingen helt sør på Frøyabanken.

Kjemiprogrammet

Gjennom årene har Mareano sitt kjemiprogram utviklet seg til en omfattende studie av flere forskjellige miljøgifter, basert på unikt prøvemateriale som stammer fra store deler av norske havområder i nord. Nye data vil supplere eksisterende kunnskap som er samlet opp i Mareano sin Kjemidatabase.

Kartet over området som det skal bli tatt prøver fra. Mulige kjemistasjoner er vist med lysblå farge.

Kjerneprøver

Hovedmengden av resultatene kommer fra prøver samlet inn med hjelp av multicorer. Dette instrumentet kan levere opptil seks sedimentkjerner, hver av disse kan være opptil ca. 50 cm lange.

Sedimentkjernene fordeles mellom NGU og HI som gjør ulike undersøkelser: NGU studerer sedimentsammensetningen og måler uorganskie miljøgifter (for eksempel, tungmetaller), mens HI måler organiske miljøgifter (for eksempel, hydrokarboner, enkelte pesticider og flammehemmere). To av kjernene tas til mikroplast-analyse.

Multicorer på dekk etter vellykket prøvetaking. De seks rørene er fulle med sediment.

Den største fordelen med å samle sedimentkjerner er at man kan studere utvikling i forurensningen over tid. De dypeste sedimentlagene i sedimentkjerner kan være flere hundre år gamle, og inneholder derfor ikke menneskeskapt forurensning.

Dette gjør at vi kan bestemme det naturlige bakgrunnsnivået for stoffene som også finnes naturlig i miljøet, som hydrokarboner og metaller, hvis vi måler mange prøver i hver kjerne. Takket være den detaljerte Mareano-kartleggingen, har vi nå definert generelle bakgrunnsnivåer for flere hydrokarbon-forbindelser i Norskehavet og Barentshavet. Disse kan brukes som terskelverdier ved vurdering av miljøsituasjon. Nivåene har vist seg til å være forskjellige fra det som var tidligere anbefalt av OSPAR for hele Nordøst-Atlanteren, og er derfor et viktig bidrag fra Mareano til en bedre forståelse av forurensningsprosessene i havet.

Overflateprøver

Menneskeskapte organiske miljøgifter, som kun har vært i bruk i noen tiår, kan med fordel studeres i overflatesedimentet for å undersøke tilstanden i forskjellige områder. Mange slike miljøgifter er «persistente» (brytes meget langsomt ned), og kan transporteres langt vekk fra den opprinnelige kilden med luft- og havstrømmer. Mareano har påvist lave nivåer av slike forbindelser omtrent overalt, også langt nord i arktiske strøk hvor det ikke finnes noen lokale kilder for slike stoffer.

Mens noen av disse stoffene har vært i bruk siden ca. midten av det 20. århundre, og derfor er godt studert og regulert (som for eksempel pesticidet DDT), kommer det stadig nye stoffer i bruk. Mange av disse er lite studert og reguleres ikke av myndighetene. Slike «nye miljøgifter» har vært undersøkt av Mareano siden 2016, og noen av disse ble påvist i spormengder flere forskjellige steder.

Bokscorer med prøve. Bildet viser uberørt sedimentoverflate klar for uttak av prøven.

Noen av de nye miljøgifter er vanskelige å analysere og krever en spesiell prøvetakingsmetode. Én stoffgruppe, siloksaner, har vært brukt i kosmetikk-produkter som ansiktskrem og sjampo. Kjemikeren som tar prøve for siloksan-analyse bør derfor ikke bruke kosmetikk 24 timer på forhånd, for å ikke kontaminere prøven. Prøven tas med et spesielt redskap, bokscorer, og kun personen som ikke har vært utsatt for siloksaner i løpet av det siste døgnet kan komme nær bokscoreren for å ta ut prøven.

Sjøpølseprøver

På toktene i år nærmer Mareano seg et område som er stengt for fiske på grunn av høye nivåer av kvikksølv og dioksiner funnet i kveite. Området ligger vest for Sklinnabanken og Sklinnadjupet. I 2018 initierte Miljødirektoratet en undersøkelse av miljøet for å forsøke å finne kilden eller kildene til denne forurensningen. Det ble samlet inn prøver av sediment og sjøpølse. Resultatene ble rapportert i fjor. Man konkluderte med at det ikke finnes forhøyet nivå av dioksiner i sedimenter i dette området, men man fant litt forhøyet nivå av kvikksølv i sedimenter ved to lokaliteter i Sklinnadjupet. Mareano vil samle nye prøver ved disse lokalitetene i år.

Sjøpølsen Parastichopus tremulus (rødpølse).

Sjøpølse (rødpølse) ble valgt for analyse av kvikksølv i 2018 som en sedimentspisende representant av bunnfauna som var lett å få i disse områdene. I 2018-studien fant man ikke forhøyet nivå av kvikksølv i sjøpølsene, men det manglet prøve fra de to lokalitetene hvor det ble påvist forhøyet nivå kvikksølv i sedimenter. Formålet med ny prøvetaking av sjøpølse i år er å tette dette kunnskapshullet. Sjøpølser fra noen få andre nærliggende stasjoner samt en referansestasjon blir også samlet.

Det er godt kjent at miljøgifter som havner i sedimenter kan bli tatt opp av bunnfauna og dermed komme inn i næringskjeden. Selv om nivået i sedimenter kan være lavt, kan miljøgifter hopes opp i dyr som spiser andre dyr. Denne prosessen kalles for biomagnifisering. Havforskningsinstituttet har rapportert på flere typer organiske miljøgifter, som for eksempel PCB og pesticider, som ofte finnes kun i veldig lave nivåer i sedimenter, men har et høyere nivå jo høyere man kommer i næringskjeden. Det ble bl.a. påvist betydelig høyere nivåer i torsk og hyse enn i lodde og reker, mens andre studier har påvist enda høyere nivåer i dyr som ligger på toppen av næringskjeden, som hval og nise.

Kontakt

Bilde av Stepan Boitsov

Stepan Boitsov

Havforskningsinstituttet
Organiske forbindelser
Kjemiker
922 44 996
Bilde av Frank Jakobsen

Frank Jakobsen

Norges geologiske undersøkelse
Forsker