Mareano fortsetter kjemisk kartlegging av havbunnen

Det første toktet, «påsketoktet», startet 11.april og begynner kartleggingen helt sør på Frøyabanken.

Kjemiprogrammet

Gjennom årene har Mareano sitt kjemiprogram utviklet seg til en omfattende studie av flere forskjellige miljøgifter, basert på unikt prøvemateriale som stammer fra store deler av norske havområder i nord. Nye data vil supplere eksisterende kunnskap som er samlet opp i Mareano sin Kjemidatabase.

Kjerneprøver

Hovedmengden av resultatene kommer fra prøver samlet inn med hjelp av multicorer. Dette instrumentet kan levere opptil seks sedimentkjerner, hver av disse kan være opptil ca. 50 cm lange.

Sedimentkjernene fordeles mellom NGU og HI som gjør ulike undersøkelser: NGU studerer sedimentsammensetningen og måler uorganskie miljøgifter (for eksempel, tungmetaller), mens HI måler organiske miljøgifter (for eksempel, hydrokarboner, enkelte pesticider og flammehemmere). To av kjernene tas til mikroplast-analyse.

Den største fordelen med å samle sedimentkjerner er at man kan studere utvikling i forurensningen over tid. De dypeste sedimentlagene i sedimentkjerner kan være flere hundre år gamle, og inneholder derfor ikke menneskeskapt forurensning.

Dette gjør at vi kan bestemme det naturlige bakgrunnsnivået for stoffene som også finnes naturlig i miljøet, som hydrokarboner og metaller, hvis vi måler mange prøver i hver kjerne. Takket være den detaljerte Mareano-kartleggingen, har vi nå definert generelle bakgrunnsnivåer for flere hydrokarbon-forbindelser i Norskehavet og Barentshavet. Disse kan brukes som terskelverdier ved vurdering av miljøsituasjon. Nivåene har vist seg til å være forskjellige fra det som var tidligere anbefalt av OSPAR for hele Nordøst-Atlanteren, og er derfor et viktig bidrag fra Mareano til en bedre forståelse av forurensningsprosessene i havet.

Overflateprøver

Menneskeskapte organiske miljøgifter, som kun har vært i bruk i noen tiår, kan med fordel studeres i overflatesedimentet for å undersøke tilstanden i forskjellige områder. Mange slike miljøgifter er «persistente» (brytes meget langsomt ned), og kan transporteres langt vekk fra den opprinnelige kilden med luft- og havstrømmer. Mareano har påvist lave nivåer av slike forbindelser omtrent overalt, også langt nord i arktiske strøk hvor det ikke finnes noen lokale kilder for slike stoffer.

Mens noen av disse stoffene har vært i bruk siden ca. midten av det 20. århundre, og derfor er godt studert og regulert (som for eksempel pesticidet DDT), kommer det stadig nye stoffer i bruk. Mange av disse er lite studert og reguleres ikke av myndighetene. Slike «nye miljøgifter» har vært undersøkt av Mareano siden 2016, og noen av disse ble påvist i spormengder flere forskjellige steder.

Noen av de nye miljøgifter er vanskelige å analysere og krever en spesiell prøvetakingsmetode. Én stoffgruppe, siloksaner, har vært brukt i kosmetikk-produkter som ansiktskrem og sjampo. Kjemikeren som tar prøve for siloksan-analyse bør derfor ikke bruke kosmetikk 24 timer på forhånd, for å ikke kontaminere prøven. Prøven tas med et spesielt redskap, bokscorer, og kun personen som ikke har vært utsatt for siloksaner i løpet av det siste døgnet kan komme nær bokscoreren for å ta ut prøven.

Sjøpølseprøver

På toktene i år nærmer Mareano seg et område som er stengt for fiske på grunn av høye nivåer av kvikksølv og dioksiner funnet i kveite. Området ligger vest for Sklinnabanken og Sklinnadjupet. I 2018 initierte Miljødirektoratet en undersøkelse av miljøet for å forsøke å finne kilden eller kildene til denne forurensningen. Det ble samlet inn prøver av sediment og sjøpølse. Resultatene ble rapportert i fjor. Man konkluderte med at det ikke finnes forhøyet nivå av dioksiner i sedimenter i dette området, men man fant litt forhøyet nivå av kvikksølv i sedimenter ved to lokaliteter i Sklinnadjupet. Mareano vil samle nye prøver ved disse lokalitetene i år.

Sjøpølse (rødpølse) ble valgt for analyse av kvikksølv i 2018 som en sedimentspisende representant av bunnfauna som var lett å få i disse områdene. I 2018-studien fant man ikke forhøyet nivå av kvikksølv i sjøpølsene, men det manglet prøve fra de to lokalitetene hvor det ble påvist forhøyet nivå kvikksølv i sedimenter. Formålet med ny prøvetaking av sjøpølse i år er å tette dette kunnskapshullet. Sjøpølser fra noen få andre nærliggende stasjoner samt en referansestasjon blir også samlet.