Tender2020-NorwegianSea-BarentsSea-crop-mareano-no.jpg

TOKTSTART I JUNI: Dybdekartleggingen på Spitsbergenbanken vil gi oss verdifull informasjon om havbunnen. Fugro Germany Marine har fått tildelt sjømålingsoppdraget som begynte i juni 2020. Kart: Mareano/Kartverket

Spitsbergenbanken i Barentshavet kartlegges

Norge har store havområder som er rike på ressurser. Dybdekartlegging i 2020 skal videreføre arbeidet på Spitsbergenbanken, som er et grunt havområdet og et viktig beiteområde for sjøfugl og fisk.

Mareanos kartleggingsprogram for havbunn vil skaffe verdifull informasjon fra Spitsbergenbanken. Programmet er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Årets datainnsamling vil gjennomføres med multistråleekkolodd og sedimentekkolodd. Kartlegging med multistråleekkolodd gir dybde, bunnreflektivitet og vannkolonnedata. Dybdedata brukes til å lage detaljerte terrengmodeller av havbunnen, reflektivitetsdata indikerer blant annet om bunnen er hard eller bløt, og er et viktig grunnlag for geologiske kart. Vannkolonnedata kan blant annet benyttes til å finne gass som strømmer ut av havbunnen (kaldt gassoppkomme). Sedimentekkolodd gir informasjon om de øverste sedimentene, og dette bidrar også til de geologiske kartene.

Undersøkelsesområdet dekker omtrent 2700 km² over Spitsbergenbanken med dybder fra 30 meter til 500 meter under havflaten. Spitsbergen­banken er grunn. Det gjør dybdekartleggingen i 2020 relativt kostbar per km2. Feltarbeidet vil pågå fra juni til slutten av oktober 2020.

Hvorfor skal Spitsbergenbanken kartlegges?

Norge har store havområder som er rike på ressurser. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for de norske havområdene, og planene revideres jevnlig. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.

Dybdekartlegging i 2020 skal videreføre arbeidet på Spitsbergenbanken med å kartlegge SVO Polar tidevannsfront (SVO = særlig verdifulle og sårbare områder) som ble identifisert i faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder (M-1303/2019). Meldingen omtaler også en kandidat til avgrensning for SVO-havområdene rundt Svalbard hvor et område med brunpølse, som tidligere er kartlagt av Mareano, utgjør en viktig miljøverdi.

Rundt Spitsbergen­banken finnes det tre fronter med ulik opprinnelse og struktur, som påvirker biologisk produksjon og aktivitet i området. Spesielt tidevannsfronten bidrar til å gjøre deler av Spitsbergenbanken til en «hotspot» med tanke på biologisk produksjon: Høy primærproduksjon om våren, viktig beiteområde for sjøfugl og viktig beiteområde for fisk (Faglig forum for norske havområder, 2019).

- Dataene som vi samler inn i år, skal i første omgang brukes til å lage en terrengmodell for havbunnen. Deretter går dataene inn i grunnlaget for andre produkter fra Mareano-programmet, sier Hanne Hodnesdal, ansvarlig for Mareano i Kartverket.

Kart med markeringer som viser hvilke områder på Spitsbergenbanken som skal dybdekartlegges i 2020.

SPITSBERGENBANKEN: Kartet viser områdene på Spitsbergenbanken som skal dybdekartlegges av Fugro Germany Marine fra juni 2020. I tillegg skal deler av området dybdekartlegges til høsten med Forsvarets forskningsinstitutts fartøy H.U. Sverdrup II. (MBES-data = multibeam echosounder data). Kilde: Mareano/Kartverket

Mer enn bare dybdemålinger

Fugro Germany Marine skal starte toktet i juni i IJmuiden i Nederland. På grunn av koronatiltak seiler de direkte til referanseområdet i Troms og henter ikke inn mannskap i Norge. Referanseområdet blir brukt for å teste om alt måleutstyr gir data som innfrir kravspesifikasjonen fra Mareano. Deretter fortsetter de til området som skal dybdekartlegges. Planen til Fugro Germany Marine er å dybdekartlegge fra juni til slutten av oktober 2020.

- Deler av området som skal kartlegges i år var dekket av havis sist vinter. Noen steder er fortsatt islagt, så vi må vente tålmodig til det smelter før vi kan dybdemåle akkurat der, sier prosjektingeniør i Mareano, Nicolien Haasbroek fra Kartverket, .

Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og kjemi i sedimentene i norske kyst- og havområder. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket utgjør utøvende gruppe i Mareano, og er ansvarlig for den daglige driften. Det overordnete ansvaret ligger hos programgruppen som ledes av Miljødirektoratet.

Kontakt

Hanne Hodnesdal portrett.jpg

Hanne Hodnesdal

Kartverket
Dybdekartlegging, med i utøvende gruppe
51 85 88 23
Bilde mangler

Sissel Kanstad

Kartverket
Kommunikasjonsrådigver
51 85 88 28 / 995 13 848