Steinaværrevet er et av de flotteste revene på indre kyst i Norge. Det er svært fargerikt med rosa og hvite steinkoraller. Den blå korallen på bildet er hornkorall. Her finnes det også et yrende dyreliv. Revet er om lag 4 km2. Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet
Publisert: 28.09.2020
- Området inneholder mange spennende og viktige naturtyper, de strekker seg fra tareskog og ruglbunn på grunt vann til korallskog, svampskog og sjøfjærbunn i dypet. I tillegg er selve «landskapet» i området svært variert, forteller havforsker Vivian Husa.
Sammen med kollegaer har hun oppsummert Havforskningsinstituttet sin kunnskap om området i rapporten "Marinbiologisk mangfold i Andfjorden marine verneområde".
Området som kalles "Andfjorden marine verneområde" dekker om lag 1960 km2, og strekker seg fra Selfjorden på Senja i øst til havområdene nord og vest for Andøya. Ute på kysten omfatter det også Bleiksdjupet som er et marint gjel som skjærer seg inn i kontinentalskråningen.
- Gjelet starter kun 10 kilometer utenfor kysten og stuper 1000 meter rett ned i dyphavet, forteller Husa.
- Andfjorden er ett artsrikt område, trolig er det varierte landskapet med på å lage leveområder der mange ulike arter trives. Her finnes både skjellsand, tareskog og ruglbunn med tilhørende dyreliv, forteller forskeren.
I tillegg har Andfjorden og området utenfor fjorden en rekke naturtyper som er definert som «sårbare naturtyper».
- Det finnes både korallrev, bambuskorallskog, hardbunnskorallskog, svampskog og sjøfjærbunn i området, sier Husa.
Kartleggingen av de sårbare naturtypene er gjort gjennom Mareano-programmet og andre prosjekter, i tillegg har fiskere i Andfjorden kommet med viktige observasjoner.
Fjorden har også rekefelt og gyteområder for torsk, kveite, uer og rognkjeks.
- Vi må ikke glemme Steinaværrevet når vi snakker om dette området. Det er et stort korallrev som hovedsakelig er bygget opp av en steinkorall. Revet ligger på en rygg nord for Steinavær midt i Andfjorden, forteller Husa.
Husa påpeker også at bambuskoraller som dukket opp under kartleggingen av dette området, kun er funnet i Norge. Det er også uvanlig å finne dypvannssjøfjær så nær kysten.
Bambuskorallskog er på rødlisten for naturtyper og er vurdert som sterkt truet. Denne korallen kan bli 30 cm høy og ser nesten ut som en liten busk. Arten er kun funnet i Norge og på noen få lokaliteter. I Andfjorden er det et større område med bambuskorall i den vestlige delen av fjorden.
Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet
Slik kan havbunnen se ut når det er mye bambuskorall. Dette bildet er fra Hardangerfjorden.
Fotograf: Havforskingsinstituttet
Nærbilde av bambuskorall.
Fotograf: Havforskingsinstituttet
- De store ruglbunnområdene rundt Krøttøya og Meløyvær er også unike i europeisk sammenheng, men i Norge finnes de flere steder langs kysten slik som i Lofoten. Ruglbunn består av tykke lag med saktevoksende kalkalger og er definert som en sårbar naturtype, sier forskeren.
Det er praktisk umulig å undersøke hver eneste del av Andfjorden – på samme måte som det ikke er mulig å detaljkartlegge hele norskekysten. Derfor har forskerne brukt modeller for å komme fram til sannsynlig utbredelse av noen av naturtypene.
- Dette er første gang vi har brukt biotop-modellering som redskap for å predikere forekomsten av hardbunnskoraller, bløtbunnskoraller og svampskog i et foreslått marint verneområde på norskekysten, forteller Husa.
Fra før er denne metoden brukt i bunnkartleggingsprogrammet Mareano, dette kan du lese mer om på i nyhetssaka "Modellar viser kvar korallane er".
Modelleringen gjøres ved at større områder kartlegges i detalj, slik som gjennom Mareano-programmet. Når et område er kartlagt, kan ulike naturtyper defineres. Dermed sitter forskerne igjen med et sett fysiske kjennetegn på miljøet for de ulike naturtypene og kan bruke disse for å modellere andre områder.
Vivian Husa, Genoveva Gonzalez-Mirelis, Tina Kutti, Pål Mortensen, Guldborg Søvik, Gjertrud Jensen, Kjell Bakkeplass (HI) og Hein Rune Skjoldal. Marinbiologisk mangfold i Andfjorden marine verneområde. Rapport fra Havforskningen 2020-30
