Prøvetakingen ble gjort under tokt med FF «G.O. Sars». Foto: Erlend Astad Lorentzen/ Havforskningsinstituttet

Nye kart over forurensing og mikroplast

En nylig publisert MAREANO-rapport, og karttjenester, viser at det er høye arsennivåer i overflatesedimentene i store deler av Barentshavet. Det er samtidig funnet mikroplast i analyserte sedimentprøver fra havområder nær Bjørnøya, Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard.

Tungmetaller

Analyser av bunnsedimenter i Barentshavet viser høye konsentrasjoner av grunnstoffet arsen, tilsvarende tilstandsklasse III («moderat») og IV («dårlig») målt mot Miljødirektoratets klassifiseringssystem for kyst og fjordsedimenter. As-nivåene kan kort oppsummeres slik:

  • Analysene av overflateprøver fra sokkelen vest for Svalbard, Kongsfjorden og Rijpfjorden viser As-konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse 3.
  • Sedimentkjerner viser at overflatenivåene er 3-5 ganger høyere enn prøvene fra 3 – 5 cm dypere og under dette nivået.
  • De nye resultatene er i samsvar med undersøkelsene MAREANO tidligere har gjort i Storfjordrenna sør for Svalbard, i Bjørnøyrenna og langs grensen til Russland, nord til Storbanken.
  • Undersøkelser rapportert i AMAP (Arctic Monitoring & Assessment Programme) viser tilsvarende og til dels høyere arsennivåer i Pechorahavet og Barentshavet.
  • Årsaken til de forhøyde arsennivåene er ikke klarlagt, men en kombinasjon av naturlige høye nivåer av arsen i sedimentene, sammen med kjemiske prosesser som frakter arsen i sedimentet opp mot overflaten anses som en mulig forklaring. Menneskelig tilførsel kan imidlertid ikke utelukkes.

Undersøkelser av bekkesedimenter på Svalbard viser at det er naturlig høye nivåer av arsen i berggrunnen, bl.a. knyttet til kullførende sedimentære lag. Liknende bergarter finnes over store deler av Barentshavet, og kan være kilden for arsen.

Mikroplast

Det er funnet mikroplast i de analyserte sedimentprøvene fra havområder nær Bjørnøya, Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard.

Mikroplastanalysene og rapporteringen er utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI). Konsentrasjonene varierer fra 46 til 560 mikroplastpartikler pr. kg sediment.

På bakgrunn av ny forskning, som viser at det finnes mikroplast i snø på Svalbard, er disse funnene ikke overraskende. Både havstrømmer og luftstrømmer fører med seg mikroplast til arktiske strøk. NGI har i rapporten sammenlignet funnene med andre studier fra norske havområder, og sett at antall mikroplastpartikler er sammenliknbare.

Metodeutvikling

Det er også undersøkt mulige kilder for kontaminering, forurensing av prøvematerialet under prøvetaking og arbeid med prøvene. Resultatene fra disse undersøkelsene vil føre til justering av prøvetakingsmetodikken.

Kontaminering er en utfordring, og resultatene viser at risiko for kontaminering er til stede i alle ledd, fra klargjøring av utstyr, via prøvetaking og uttak av prøver fra sedimentrør, til laboratoriet hvor analysene gjennomføres. Ut fra dette blir det planlagt en ny strategi for bruk av prøvetakingsutstyr og kontrollanalyser.

Det har det også vist seg at et høyt innhold av kalkholdige mikrofossiler, foraminiferer, er en utfordring ved identifikasjon av mikroplast.

Arseninnhold i bunnsedimenter i Norskehavet, Barentshavet og rundt Svalbard. Kilde: MAREANO
Arseninnhold i bunnsedimenter i Norskehavet, Barentshavet og rundt Svalbard. Kilde: MAREANO
Mikroplast i bunnsedimenter i Norskehavet, Barentshavet og rundt Svalbard. Kilde: MAREANO
Mikroplast i bunnsedimenter i Norskehavet, Barentshavet og rundt Svalbard. Kilde: MAREANO

 

Data over forurensingstilstand ved Bjørnøya, i Kongsfjorden og Rijpfjorden er lagt inn på Miljødirektoratets hjemmeside for marine forurensingsdata under temaet «Vannlokaliteter annen overvåking – MAREANO»

Kontakt

Terje Thorsnes_Marin.jpg

Terje Thorsnes

Norges geologiske undersøkelse
452 81 775
Henning Jensen_Geokjemi.jpg

Henning Jensen

Norges geologiske undersøkelse
Fysiske egenskaper og uorganiske komponenter
Forsker
73 90 43 05