I juni tok Frida Reinsfelt Klubb mastereksamen på blomkålkoraller. Dette arbeidet ble utført på Havforskningsinstituttet sitt bunndyrlaboratorium.

Gjenkjenning av blomkålskorallarter - et tålmodighetskrevende puslespill

De ulike artene innen familien blomkålkoraller er vanskelige å skille på grunn av at beskrivelsen i bestemmelseslitteraturen er sparsom. Nå gjør nye detaljerte studier av koloniene deres artsbestemmelsen lettere.

Publisert: 16.07.2020 Oppdatert: 24.05.2022

Ved hjelp av foto-dokumentasjon av korall-prøver fra Mareano, sammenstilling av vitenskapelig litteratur og genetisk analyse har masterstudent Frida Reinsfelt Klubb vist hvordan man lettest kan skille mellom sju arter som er vanlige i Norske havområder.

- Dette er et nybrottsarbeid som vil være til uvurderlig nytte for forvaltningen av blomkålskoraller som er en sårbar naturtype, og avgjørende for det videre arbeide for en sikrere artsbestemmelse, fastslår seniorforsker Lene Buhl-Mortensen. Hun har vært hovedveileder for Klubb.

Blomkålkorallen *Duva florida* er en av artene som nå blir lettere å identifisere. En ung *Gorgonocephalus*-slangestjerne kan sees i toppen av kolonien (Foto MAREANO).

Vanskelige bløtkoraller

- Blomkålkorallene (familien Nephtheidae) er kjent for å være den vanskeligste gruppen blant bløtkoraller (Alcyonacea) å identifisere til art. Det har vært mangelfull beskrivelse av de ulike delene av koloniene, og støttende illustrasjoner har manglet. I tillegg har gjentatte endringer av slekts- og artsnavn skapt forvirring og bidratt til at artsbestemmelse har vært vanskelig, forteller Klubb.

For å vise hvilke detaljer som skiller artene fra hverandre, har foto vært svært viktig.

- Jeg har fotografert koloniene på ulike skala, fra hovedstruktur og forgreningsmønster ned til hvordan de beskyttende sklerittene (kalktornene) sitter på polyppene for å vise forskjellen på artene, sier Klubb.

Krevende genetisk analyse

Det er vanskelig å gjennomføre vellykkete genetiske analyser av de fleste korallgrupper.

- Jeg ville undersøke om en genetiske analysene kunne gi støtte til at korallene som ble identifisert også genetisk var ulike. For å klare det, fikk jeg hjelp av DNA-eksperter på UiB til å skreddersy metoder for denne gruppen koraller, sier Klubb.

Eksempel på detaljert fotodokumentasjon av *morforlogien* til to *Nephtheidae*-arter. Øverst er det bilder av *Pseudodrifa racemosa*, under av *Duva multiflora*.
A: Hele kolonien; forgreiningsmønster er en viktig artskarakter.
B: Polyppenes arrangering; øverst, i klaselignende grupper langs grenene, "glomerat", og nederst, i skjermer på enden av grenene, "umbellate".
C: Polyppen med skleritt-arrangement; øverst, ligger tettpakket som glassaktige takstein, og nederst med et tynnere dekke.
D: sklerittenes form og størrelse; øverste, klubbeformede, kraftige og knudrete, og nederste, slanke staver.

Fikk tilgang på omfattende materiale

På Mareano-tokt er det tatt utallige prøver av ulike blomkålkoraller. Dette materialet ble undersøkt og fotografert på Havforskningsinstituttet sitt bunndyrlaboratorium som del av masteroppgaven.

- I arbeidet med å identifisere bunndyr i Mareano-prosjektet, er blomkålkorallene som regel bare bestemt til familienivå på grunn av krevende artsidentifisering. Dette var et viktig utgangspunkt for masteroppgaven til Frida, som nøye studerte Mareano-materialet for den detaljerte sammenligning av korallene, forteller Buhl-Mortensen.

Jobben var omfattende:

- Jeg har sett på oppbyggingen av hele kolonien, inkludert hvordan de forskjellige polyppene er plassert. Spesielt krevende var det å undersøke og fotografere de mange ulike typene av skleritter (1/10 mm lange) og deres plassering på polyppene. Disse glassaktige tornene avstiver og beskytter korallen som et panser utenpå den ellers bløte kolonien, avslutter Klubb.

Referanse

Klubb, Frida Reinsfelt, The distribution and detailed morphological description and photo documentation of the soft coral family Nephtheidae in the North East Atlantic. Masteroppgave ved UiB. https://hdl.handle.net/1956/23111