Arktisk dyreliv under polarfronten

– Området ved Spitsbergenbanken er ett av områdene i polarfronten som er spesielt produktive, det er også definert som særlig sårbart, sier Pål Buhl-Mortensen som er forsker ved Havforskningsinstituttet. 

I denne delen av Polarfronten er bunnen kartlagt gjennom Mareano.

– Området som er kartlagt ligger midt i polarfronten. Alt da vi var der og studerte havbunnen med kamera, kunne vi se et yrende dyreliv, sier Buhl-Mortensen.

Nå har forskerne også fått analysert dyrene i bunnprøvene som ble tatt. Resultatene er brukt til å lage kart over de ulike biotopene og artsmangfoldet.

• Les mer om biotopkartet 

Kaldt vann

Ved bunnen, nær polarfronten er vannet kaldere på grunt vann enn på dypet. På 60 meters dyp på nordlig del av Spitsbergenbanken målte forskerne minus 1,5 °C. Når man beveger seg bort fra Spitsbergenbanken og utover i dypere vann stiger temperaturen gradvis til pluss 3 °C. 

– Dyrene som lever her er tilpasset det kalde vannet. Vi ser at sammensetningen av arter er ulik det vi finner i det varmere vannet som kommer fra Atlanterhavet i sør, sier Buhl-Mortensen. 

Havbunnen i det kartlagte området består hovedsakelig av sand og slam med grus. Det danner gode levekår for dyr som behøver fast underlag, kryper fritt eller som graver i bunnen. 

– På de grunneste delene av Spitsbergenbanken dominerer brunpølse (en sjøpølse) og visse hydroider. Litt dypere, i skråningen ned fra banken dominerer blomkålkoraller, mosdyr og medusahode, forteller han. 

Variert dyreliv fra nord og sør

I området under polarfronten har forskerne funnet innslag av arter både fra de kalde vannmassene i nord og de varmere vannmassene i sør. 

– Dette gjør at det også er et rikt dyreliv i området, nesten så vi kan si at vi ser Polarfronten nede på havbunnen akkurat her, sier han. 

Det er imidlertid fremdeles uklart hvor bredt område av havbunnen som har dyreliv som er påvirket av polarfronten.

– Vi må analysere flere videoer fra tilgrensende områder i denne delen av Barentshavet før vi kan se hvor stort område som er påvirket, forklarer Buhl-Mortensen.

Store forskjeller på små avstander

De store forskjellene i miljøet i og rundt polarfronten i området som krysser Spitsbergenbanken er utfordrende når forskerne skal avdekke dyrelivet på havbunnen i området.

– I dette området blir bunnen grunnere samtidig som bunnforholdene endres. Da kan det være vanskelig å skille effektene av ulike faktorer som varierer sammen på tvers av fronten. 

Dypet endres fra ca. 500 til 50 meter, samtidig skjer det en endring i bunntype og temperatur. Dette kan gjøre det vanskelig å skille hva som er effekter av nytt miljø fra det som er effekter av vannet i polarfronten. 

– Forhåpentligvis kan vi gi et bedre svar på hvordan disse faktorene påvirker artssammensetningen når flere lokaliteter er ferdig analysert, sier Buhl-Mortensen. 

– Et tydelig fenomen vi har observert er at flere kaldtvannsarter opptrer mye grunnere her oppe i nord enn lenger sør, og restene av det atlantiske vannet som ligger under det kalde overflatelaget har mye lavere temperatur enn lenger sør. 

Den mystiske begermaneten

– Noen av dyrene vi observerer er aldri eller sjelden observert før. Et av disse er den bunnlevende begermaneten Lucernaria bathyphilia som vi gjorde mange observasjoner av, i tillegg til at vi fanget noen eksemplarer av arten da vi hentet opp prøver fra havbunnen.

Før MAREANO-forskere observerte denne arten gjentatte ganger på dypt vann i Norskehavet, var det gjort kun få funn av den. 

Dette er fastsittende maneter, med åtte tentakkelbærende kranser. Veldig lite er kjent om hvordan disse begermanetene lever, men vi antar at de har likheter med slektninger som lever på tang og ålegress. Disse manetene er rovdyr som kan fange små krepsdyr som kommer borti de lammende tentakkelkransene.