Hågjel fra Mareano — Hågjel er en av de norske haiene. Denne karen ble filmet på Sklinnabanken sommeren 2020. Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

Se haiene vi møter langs norskekysten

Når Gjertrud Jensen studerer timevis med undervannsvideo, er det noen dyr hun aldri blir lei av å se: de norske haiene.

Publisert: 14.09.2020

I hundrevis av timer hvert år sitter Gjertrud Jensen og kollegaene og spiller av video, stopper, spoler tilbake, sjekker og spiller av igjen, mens de hele tiden noterer ned det de ser.

En viktig del av jobben til teknikeren er nemlig å analysere videoene av havbunnen som blir filmet i bunnkartleggingsprosjektet Mareano.

Nysgjerrige haier

Det skjer ikke så ofte, men av og til får de øye på hai.

– Jeg synes alltid det er stas å se hai. De er veldig flotte dyr, og vi ser dem ikke så ofte, sier Jensen.

Haiene er lette å få øye på, men Jensen og kollegaene må følge med.

– Som oftest kommer de seilende forbi kameraet i full fart, sier teknikeren.

Når de filmer nede i dypet, må de bruke kraftige lys til å lyse opp havbunnen. Den store, opplyste kamerariggen tiltrekker seg nysgjerrige skapninger, og Jensen og kollegaene har funnet ut at haier er nysgjerrige dyr.

– Havmus, en slektning av haien, kommer ofte og undersøker hva vi holder på med, sier hun.

Møt noen av haiene vi møtte ved Vikna. (Video: Mareano / Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)

Kan bruke flere dager på én film

Ute på tokt er det tre personer som sitter og observerer direkte. Én av dem forteller hva de ser, den andre noterer alle dyrene som blir nevnt, mens tredjemann styrer kameraet.

Når teknikerne kommer tilbake på kontoret, går de gjennom videoen en gang til. Da for de notert ned nøyaktig antall observasjoner av de ulike skapningene.

– Det er veldig tidkrevende arbeid. Et klipp på én time kan ta åtte timer å analysere. Har vi en film med mange dyr, kan det fort gå to dager, sier Jensen.

– Men det er også veldig viktig, legger hun til.

Videoanalysene er nemlig en av grunnpilarene for Mareano-prosjektet. De danner grunnlaget for kartene som blir produsert, altså kart over sårbare naturtyper, korallrev, sandbølger og forskjellige biotoper på havbunnen.