Nyheter

– Djuphavet er framleis eit av dei minst utforska områda på planeta vår. Samstundes forventar vi at det inneheld ei mengde dyr som vi ikkje kjenner til frå før. 

Forskerhjørnet: Boksprøvetaking langs den arktiske midthavsryggen.

Forskerhjørnet: I mai ble GeoHab-konferansen holdt på Malta. Konferansen samler forskere fra hele verden som driver med kartlegging av habitater på havbunnen.

Marenos kartportal fikk i vår nytt utseende og nye funksjoner. Det er derfor laget en kort spørreundersøkelse om hvordan våre kart i modernisert innpakning oppleves av deg som bruker.  

Toktdagbok: Når folk flest tenker på dyphavet, ser de gjerne for seg et mørkt, fremmed landskap uten liv. Men gang på gang har havet vist oss at dyphavet langt fra er livløst – det er tvert imot rikt på liv, og svamper er blant de mest karakteristiske organismene på havbunnen. Dette gjelder særlig på Den arktiske midthavsryggen i Norskehavet.

Toktdagbok: Først dukket det opp store mengder børstemark, deretter en haug med beinrester. Plutselig var et “kjedelig” dykk blitt veldig spennende.

Toktdagbok: Disse “popcorn”-lignende slimdyrene gir oss faktisk verdifull innsikt i havbunnens utvikling.

Toktdagbok: På noen av videotransektene har vi funnet opptil 10 bossgjenstander per 600 meter videolinje.

Toktdagbok: Etter endå ei kort natt, vaknar vi til snøfnugg på kuauga i lugarane. Ein kjapp kik ut før vaktskiftet (klokka 04:00) bekrefta mistanken: dekket på FF Kronprins Haakon var dekt i snø.

Toktdagbok: På et nylig dykk under 3000 meter vanndyp med ROV-en Ægir6000, kom vi over en bratt fjellvegg som huset reker – og nesten ingen andre levende organismer. Vanligvis florerer slike fjellvegger av svamper, anemoner, sjøliljer og fisk. 

Samstundes er det tydelege spor frå menneske i dei same områda.

Daniel Wiberg synes det er fascinerende å se ukjente landskap som kan være alt fra flere millioner år gamle til hendelser som skjedde i går. Han er nå på tokt til Den midt-atlantiske spredningsryggen i Norskehavet. 

Toktdagbok: Den vitenskapelige bemanningen på Mareanotokt er tverrfaglig og omfatter blant annet maringeologer, marinbiologer, kjemikere og en observatør fra Sokkeldirektoratet. Her forteller vi litt om hva fire forskere i maringeologi fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjør om bord, mens de kartlegger i Mohnsryggen i Norskehavet.

Toktdagbok: Godt vær så langt på toktet til Den arktiske Midthavsryggen (AMOR), gjør at vi har hatt rask progresjon hittil. Fjorårets tokt bød på 9 av 28 dager med storm. I år starter vi med rolige vårdager og bedre forhold for prøvetakning.

Toktdagbok: Mareano sitt andre tokt til Mohnsryggen på Den arktiske midthavsryggen (AMOR) har startet med nydelige værforhold og rolig seilas.

– Jeg synes en av de kuleste tingene med å jobbe i Mareano-programmet er å se på livet på havbunnen, sier toktleder Riley Meyer rett før hen igjen setter kursen mot Den midtatlantiske rygg der hen sammen med kollegaer blant annet skal filme havbunnen.

Kvalitetssikrede Mareano-data fra det åpnede området Utsira Nord, og utredningsområdet Vestavind F, er tilgjengelige for visning og nedlasting.

De nye kartene er raskere, mer oversiktlige og gir brukerne flere valgmuligheter.

6. mars starter et historiske kartleggingstokt i Nordsjøen. Da tar Mareano i bruk ubemannede overflatefartøy (USV) for å kartlegge 675 kvadratkilometer havbunn.

Forskarane vart fasinerte av det store biologiske mangfaldet dei såg på Den atlantiske midthavsryggen.

Toktdagbok: Vårt viktigste redskap på dette toktet høsten 2025 var NORMARs fjernstyrte undervannsfarkost Ægir6000, som i over 10 år har utforsket norskehavområder på en rekke oppdrag, og som for anledningen var rikt utstyrt med redskaper for å kunne samle inn ny og nødvendig informasjon fra havbunnen

Mareano-prosjektet for eksterne data (EKSDAT) har gitt nyttig innsikt i hvordan data fra petroleumsnæringen kan gjenbrukes. Arbeidet viser lovende resultater, men også behov for å justere rammer og bedre standardisering for enklere datadeling.

Toktdagbok: Mareano har satt nesa mot Den nord-atlantiske midthavsryggen for å dokumentere miljøet og havbunnen i dyphavet. Her møter vi putelava – en ny bunntype i kartlagene vi produserer. Kartene våre skal bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av området.

Hva gjør man egentlig på forskningstokt? Og hvordan er rollen som masterstudent på et slikt tokt? Jeg stilte meg selv mange slike spørsmål før jeg ble med, skriver masterstudent Anja Helene Bang i denne toktdagboken. 

Det sa statssekretær Even Tronstad Sagebakken frå Nærings- og Fiskeridepartementet då han opna Mareano sin jubileumskonferanse. 

Toktdagbok: Mareano kartlegger havbunnsmiljøene på AMOR, også kjent som Den midtatlantiske spredningsryggen i Norskehavet.

Toktdagbok: Som ved alle tidligere Mareano tokt, undersøker vi kjemisk forurensning på havbunnen i dyphavet. Mikroplast og menneskeskapte organiske miljøgifter som ikke finnes naturlig i miljøet blir studert, i tillegg til naturlig forekommende stoffer som hydrokarboner og metaller.

Toktdagbok: På dette toktet har vi gjort en rekke observasjoner av store individer av lysestakehydroider i slekten Candelabrum på Mohnsryggen 

Toktdagbok: Vi utforsker ukjente landskap og dyresamfunn på Den midtatlantiske ryggen.

Det mogelege revet strekk seg over 800 meter i Norskehavet.