Nyheter 2010

Nå kan du leke pilot og fly interaktivt over havbunnen utenfor Lofoten, Vesterålen og Finnmark. Ny teknologi og høyoppløselige data fra MAREANO-programmet er satt sammen på nye måter, og serverer levende 3D-bilder fra havbunnen direkte til pc'en din.

Havforskningsinstituttet har målt nivåer av hydrokarboner i sedimenter fra Barentshavet som en del av arbeidet med MAREANO-programmet. Prøvene av overflatesedimenter fra 2009 er ferdigbehandlet, og resultatene er lagt ut på kartsidene under ”Miljøkjemi og forurensing” sammen med eldre data. Resultatene fra målinger gjort i 2009 viser at det naturlige innholdet av hydrokarboner i MAREANO-området er lavt, med noe variasjon nærmere kysten i sørlige deler av området.

- Lærerikt og spennende, sier Aksel Eikemo når han blir spurt om hvordan det har vært å være på MAREANO-tokt i Norskehavet.

Visste du at rasene som har gått på havbunnen langs norskekysten kan være hovedårsaken til det rike dyrelivet mange hundre meter under vannskorpa? I det 4000 år gamle raslandskapet i Trænadjupet utenfor Lofoten er havbunnen både fargesprakende og full av liv.

Den andre delen av MAREANOs høsttokt er godt i gang med kartlegging av dyreliv og bunnforhold på kontinentalskråningen utenfor Lofoten, innenfor det som kalles Nordland VI i oljesammenheng.

Toktleder på første del av MAREANOs høsttokt, Lis Lindal Jørgensen, har skrevet en toktdagbok om livet som toktdeltaker og mannskap om bord på "G.O. Sars".

I forslaget til Statsbudsjett for 2011 videreføres bevilgningene til MAREANO på samme nivå som i år. Leder for MAREANOs programgruppe, Aksel Eikemo, er svært fornøyd med at de bevilgende myndigheter har sett behovet for og nytten av bunnkartleggingsprogrammet.

Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI samlet MAREANO-prosjektet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen. Registreringene er gjort med Topas som er et slags kraftig ekkolodd som sender lydpulser ned i havbunnen med jevne mellomrom.

På MAREANO-toktene blir det tatt prøver for å undersøke nivåene på en rekke uorganiske og organiske miljøgifter. Det gjøres for å få oversikt over dagens miljøtilstand i de marine sedimentene.

Det dypeste området som blir undersøkt på høstens MAREANO-tokt ligger på 2400 m dyp på Nordland VI sørvest for Lofoten. Vi opplever et uvanlig strømstille hav og rolig sjø her nordvest for Trænajupet, et av norskekystens mest utsatte steder.

MAREANO har avsluttet kartleggingen på Troms III utenfor Arnøya, Lopphavet i Troms. "G.O. Sars" stimer nå sørover til Nordland VI ved sydspissen av Lofoten.

På ettermiddagen, 17. september, stimet G.O. Sars nordover fra Tromsø. Havet var stille, høstvinden varm og solnedgangen gyllen. MAREANOs høsttokt var i gang. Vi nådde Sørøya, knapt 71 grader nord, ved midnatt.

Under dybdekartleggingen i MAREANO måles også de små lokale variasjonene i tyngdekraften. På den måten utnyttes ressursene ved at det samles inn to typer data under ett og samme tokt.

Sommerens MAREANO-tokt med "G.O. Sars" avsluttes i dag. Store deler av Troms III utenfor Nord-Troms er nå undersøkt. Også i den avsluttende fasen av toktet ble det registrert nye korallforekomster, denne gangen om lag 20 km nord av Vannøya.

En kort hilsen fra alle om bord i Havforskningsinstituttets forskningsfartøy "G.O. Sars". Vi har nå kommet godt i gang med andre delen av årets sommertokt.

I slutten av juli ble dybdekartlegging av et 1384 km² stort område i Nordland VI avsluttet. Tidligere er et 3623 km2 stort område i Troms III kartlagt. Dybdekartleggingen har pågått fra 29. april til 29. juli, og er gjennomført av et innleid fartøy.

På sommertoktet i 2010 har MAREANO gjennomført kartlegging av et 150 km langt og 16 km bredt transekt på Nordkappbanken. I løpet av tre dager har ”G.O. Sars” gjort video-opptak av havbunnen på i alt 18 stasjoner, og det er tatt bunnprøver med forskjellige typer utstyr på fire stasjoner. Havdypet i det kartlagte området varierer fra 230 m til 315 m.

Video-opptak tatt rett etter at en bunntråling er gjennomført på Troms III, viser oppvirvlete bunnsediment og ”støvdekte” svamper. Det ser ut som om trålingen ødelegger gravehulene til trollhummeren, i tillegg til at det er svært lite annet synlig dyreliv i området.

Første del av sommerens mareanotoktet er i full sving. Totkleder Pål Buhl-Mortensen har sendt disse bildene fra Nordkappbanken.

På det åttende MAREANO-toktet siden 2006 kartlegges nye områder nord for Nordkapp og i Troms III, mellom Nordvestbanken og Fugløybanken. På vei ut fra Tromsø i helgen testet vi utstyret vest av Lopphavet og fant nye korallrev med tydelige spor etter bunntråling.

Også i 2010 skal MAREANO gjennomføre to 3-ukers tokt med forskningsfartøyet G.O. Sars. Det første toktet starter 24. juli, det andre 17. september. Årets toktaktivitet starter utenfor Nordkapp og avsluttes i Nordland VI sørvest for Lofoten. Målet er å kartlegge biomangfold, geologi og naturtyper i et areal på 18 500 km². Når toktene er ferdige, har MAREANO kartlagt et sammenhengende havområde som inkluderer Troms I, Troms III, Troms II, Nordland VII og deler av Nordland VI.

Statens kartverk Sjø sitt fartøy Hydrograf er nå ferdig med å sjømåle en 1500 kvadratmeter stor ”korridor” i Barentshavet, nord for Nordkapp.

En ny karttype er tilgjengelig på mareano.no. De undersjøiske landskapene er klassifisert ved hjelp av verktøyet "Naturtyper i Norge", og følger dermed den norske standarden for beskrivelse av naturmangfoldet.

MAREANO har fått frem vesentlig ny og detaljert informasjon om naturtyper, undersjøiske landskap og artsmangfold i særlig verdifulle og sårbare områder som Lofoten, Tromsøflaket, kysten langs fastlandet og Eggakanten. Den nye kunnskapen gir oss viktig grunnlag for å ta avgjørelser om hvordan havområdene våre skal brukes, sa Vidar Ulriksen, statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, under åpningstalen på MAREANO sin Brukarkonferanse forrige uke.

Resultater fra MAREANO-kartleggingen inngår i en artikkel i tidsskriftet Marine Ecology. Artikkelen er en sammenstilling av kunnskap om biologiske strukturer (bl.a. svamper, sjøfjær og koraller) som kilde til variasjon og biomangfold i overgangssonen til dyphavet.

For første gang kan du oppleve livet, topografien og geologien på bunnen av Barentshavet mellom to permer. Kjøp boka her.

Ni ubeskrevne arter og sju som ikke er observert i Norge tidligere, ble resultatet da eksperter undersøkte dyr som er funnet i kartleggingsprogrammet MAREANO. Blant disse artene finner vi havedderkopper, nakensnegler, grisehalekoraller og ormebløtdyr.

I løpet av 2010 skal områder i Barentshavet dybdekartlegges for Mareano-programmet. Nå har Statens kartverk Sjø valgt leverandør etter en anbudsprosess. Det tyske selskapet Fugro OSAE skal kartlegge områder i Troms III i 2010 med multistråleekkolodd fra havgående fartøy.

Miljøvernminister Erik Solheim fikk i går overlevert Faglig forums rapport som beskriver natur, tilstand og sårbarhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Mye av kunnskapen som kommer frem i rapporten, er resultater fra MAREANOs kartlegging.

Ulike typer svamper, sjøfjær og koraller er nøkkelartene i de sju naturtypene som er avdekket på havbunnen i områder som er kartlagt av MAREANO. Nå er et nytt kart som viser hvor disse sårbare naturtypene er, lagt ut på prosjektet sin karttjeneste.

Analyser av sammensetning av arter observert i felt under MAREANO-tokt i 2009 indikerer at det er fem ulike generelle naturtyper på havbunnen i Eggakanten-området. Dette kartet viser den modellerte utbredelsen av disse og representerer den første fasen i naturtypekartlegging av et område.

Den tekniske spesifikasjonen for dybdekartlegging i Mareano ble oppdatert 30.11.2009. De som skal utføre dybdekartlegging for Mareano må følge denne spesifikasjonen som også kalles ”Mareano-standard for dybdekartlegging.

Moderne dybdemålinger med multistråleekkolodd har avdekket korallrev som rager opp mot 40 meter over terrenget i området Hola utenfor Vesterålen i Nord-Norge. Skyggerelieff basert på en detaljert tredimensjonal terrengmodell (5 meters grid) ligger nå åpent for innsyn på www.mareano.no/kart (velg Kart, Dybdekart og Havbunn skyggerelieff). Dette gir oss mulighet til å zoome inn på korallforekomster og studere detaljer som tidligere har blitt glattet ut av grov oppløsning.

Hvilke kunnskaper MAREANO-programmet har framskaffet, betraktninger om hvordan brukerne har nytte av disse og hvilke forventninger myndighetene har til Mareano fremover vil stå i fokus på årets Brukerkonferanse som arrangeres i Oslo 6. mai.