Toktleder på første del av MAREANOs høsttokt, Lis Lindal
Jørgensen, har skrevet en toktdagbok om livet som toktdeltaker og
mannskap om bord på "G.O. Sars".
En vakt med folkene om bord
Det faste mannskapet om bord på G.O. Sars omfatter kaptein,
overstyrmann og førstestyrmann, tre maskinfolk, elektriker,
trålbas, fem matroser, stuert og to forpleiningsassistenter,
totalt 16 personer.
Mannskapet på G.O. Sars på første del av høstens MAREANO-tokt.
Bak fra venstre: Ole Sørøy, Ole Golten, Henning Gjervik, Ståle
Fredriksen, Viggo Edvartsen, Lars J. Jørgensen, John Hugo Johnsen,
Tom Moldskred, Niels Reitan, Vibeke Midttveit og Jan Jensen. Fremme
fra venstre: Sigve Sørensen, Asbjørn Johansen, Roy H. Olsen og Knut
Andreasen.
Kaptein John Hugo Johnsen har god erfaring med MAREANO-tokt,
derfor er innsamlingen med instrumentene som vi bruker forholdsvis
enkel, spesielt i strømstille, godt vær slik det var på første del
av toktet.
Det verste er når vind og vær er akkurat så ille at det
er vanskelig å vurdere om en bør sette ut redskapene, eller om vi
risikerer å miste dem, sier han. Overstyrmann Ståle Fredriksen har
lent hodet ut av vinduet på broen for å følge halingen av
videoriggen (campod). Hans bekymring er at den 2500 meter lange
campod-wiren skal bli tatt av strøm, bli ført under skipet og komme
i nærheten av propellene.
Nede på dekk strekker matrosene seg etter bomtrålen som akkurat
er dratt opp i trålgangen. Kilovis med mudder blir ristet ut av
sekken mens store steiner dundrer i dekket. De setter i gang med å
montere neste redskap som skal ut i havet. Mennene klager over at
noen orker å bry seg om gjørme, og trålbasen rister på hodet mens
han drar nålen gjennom enda et hull i trålposen for å få den bøtt
før neste hal. Matrosene trekker seg litt ut i bakgrunnen for å gi
plass til forskerne, men kommer likevel bort for å spørre hva de
ulike dyrene er, og hvordan de lever.
Båten skumper seg gjennom bølgene, og vinden blåser over dekket.
Vi blir sultne av å arbeide, timene går nesten i surr. Matsignalet
lyder og inviterer til middag. Vi tar av oss kjeledressene og går
inn i messa. Her står det mat på fat og i skåler, stadig nye
spennende retter. Etterpå fortsetter vi arbeidet.
MAREANO-folket
I tillegg til det faste mannskapet, kom 17 personer som jobber
med MAREANO om bord 29. september. Dermed har 33 personer vært i
sving i 14 dager, døgnet rundt. Vi jobber på stasjoner som
Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og
Statens kartverk Sjø har plukket ut på bakgrunn av detaljerte
dybdekart. Kartene er laget av Statens kartverk Sjø som var på tokt
tidligere i år. Om bord på fartøyet blir videoopptak analysert mens
vi filmer på havbunnen, og prøver som kommer opp med grabb, bomtrål
og RP-slede blir vasket.
Grabben (0,2 m2) som blir brukt til å ta prøver av
sedimentet viser til venstre i bildet. Nærmest grabben står Maria
Kaurin, gjest på toktet og student fra UiO. Deretter Josefine
Johansson, Inger Marie Beck og Silje K. Jensen (alle
Havforskningsinstituttet). Dette er dag-skiftet for biologene om
bord på G.O. Sars.
En person har ansvar for at alle biologiske data blir sikret
elektronisk og videreformidlet til faggruppen Norsk Marint
Datasenter (NMD) som forvalter data på Havforskningsinstituttet.
Dataene fra MAREANO blir gjort tilgjengelig elektronisk på www.mareano.no så fort som mulig.
Vi har også gjester med oss, studenter fra Universitetet i Oslo
og i Åbo, Finland, som inngår i alle rutinene våre.
Lisa Heggebakken, Andrey Voronkov, Odd-Rune Bekkum og Ragni
Olssøn fra Havforskningsinstituttet sitter på bomtrålen. Gjest og
student Laura Kauppi fra Universitetet i Åbo ligger på
fanget.
Prøvene blir lagt i passende konteinere og fiksert med formalin
eller sprit. Alle prøver blir merket med stasjonsnummer, dato,
redskap etc. og sikret i kasser på dekk. Etter at prøvene er tatt
på land, skal dyrene plukkes ut, artsbestemmes av eksperter, telles
og veies. Dataene skal deretter analyseres for å bli brukt i den
biologiske kartleggingen av de norske havområdene. Dette er data
som skal brukes i lag med den geologiske kartleggingen av de norske
havområdene.
Geologene fra NGU følger med på geologien og sedimenter på
havbunnen. På første del av toktet er det tatt mer enn 4000 bilder
av sediment- og geologistrukturer fra videoene vi kjører. I
tillegg blir havbunnen analysert ved hjelp av Topas-signal. Topas
er et kraftig ekkolodd som bl.a. viser hvor hard eller myk
havbunnen er. Det er også mulig å se tykkelsen av sedimenter på
havbunnen. Disse resultatene kan bl.a. vise hvor det er mulig å ta
Multi-corer. Multi-corer er avhengig av mykt sediment. Multicoren
gir kjerneprøver, dvs. søyler av sediment. Ved optimale forhold,
dvs. mykt sediment og gode strøm- og værforhold, kan det tas opp
seks vellykkede kjerner. Kjernene snittes i 1 cm tykke skiver om
bord. Geologene skal måle innholdet av tungmetall i sedimentet og
ønsker ikke innblanding av metall fra innpakningen, derfor pakker
de sine prøver i plast. Kjemikeren vår legger sine snitter i
sølvpapir, siden han skal måle organiske komponenter og ønsker
derfor ikke plast i sine prøver. Om 200 år kan andre forskere komme
tilbake hit og se hvordan miljøsignalene har forandret seg.
Multicoren som samler kjerneprøver fra havbunnen. Fra venstre
står Geologene Leif Rise, Valerie Bellec og Henning Jensen (alle
fra NGU). Kjemiker Anders Fuglevik fra
Havforskningsinstituttet i bakgrunnen.
Instrumentfolkene om bord kjører CTD, ekkolodd, ADCP, laster ned
dybdedata som skal gi sjøkart som viser hvordan havbunnen ser ut,
og de står til ansvar for oppsett og feilsøk på Campoden. Det
elektroniske utstyret de råder over om bord skal til enhver
tid gi informasjon om oseanografisk forhold som temperatur, salt,
dyp og strømområdet som vi befinner oss i. Dessuten skal de gi
kontinuerlig info om hva som befinner seg rundt og under oss.
Alle prøver og alle data blir videreformidlet etter toktet. Også
på land involverer MAREANO mange personer, alle prøver må
analyseres før resultatene blir gjort tilgjengelig på bl.a.
www.mareano.no.
Hilsen toktleder del 1 og forsker dr. Lis Lindal
Jørgensen
