Blant ras og korallrev i Norskehavet

Omtrent på denne måten kan tsunami-bølgene ha spredd seg etter det store raset ved eggakanten ytterst i Trænadjupet for 4000 år siden.

Historien ser kanskje slik ut: Kalenderen viser år 2000 før Kristi fødsel. Du befinner deg i Norskehavet, ytterst i Trænadjupet, 110 kilometer vest for Værøy i Lofoten. Havoverflaten ligger stille og speilblank. Plutselig brytes roen – havet begynner å røre på seg, og et par meter høye bølger sprer seg i et sirkelmønster. I løpet av noen timer når bølgene frem til Lofoten og kysten av Nordland. På Træna skyller flodbølgene mange meter opp på land. Steinalderbosettingene som ligger lengst ned mot stranden vaskes på sjøen og utslettes.

Træna ligger ytterst i havgapet på Nordlandskysten og har trolig de eldste bosettingene i området. Kanskje rammet tsunamien fra Trænadjup-raset disse bosettingene. Kilde: Leif Mæhlum, www.storenorskeleksikon.no

Ute i havet har enorme masser fra eggakanten rast ned i dypet, og det er denne utrasningen som har skapt tsunamien som etter hvert rammet de første nordlendingene.

På jakt etter spor
Forskere fra Universitetet i Tromsø har studert raset og lett etter spor etter flodbølger. Alderen på raset er fastslått til 4 000 år, og dette raset regnes som det yngste av flere store ras som har foregått langs eggakanten og på kontinentalskråningen utenfor Trænadjupet. Forskerne har også lett etter spor etter flodbølgene som sannsynligvis slo inn over land, men så langt uten hell. Kanskje har naturen slettet alle spor, eller så har man ikke funnet det riktige stedet ennå.

Dramatisk raslandskap

Store deler av kontinentalsokkelen viser tydelige spor etter store ras. Den røde linja viser overkanten av rasfeltet.

Størstedelen av kontinentalskråningen, som er området mellom eggakanten og dyphavsslettene, viser tydelige spor etter store ras. Rasene har skjedd i flere omganger, med det siste raset for omtrent 4 000 år siden.

Flere hundre korallrev

På høsttoktet i MAREANO-programmet som startet 16.9, og avsluttes 12.10 har vi bl.a. undersøkt det såkalte Røstrevet. Dette er et område som ligger langs eggakanten, ytterst i Trænadjupet. I dette området faller eggakanten sammen med bakkanten av det store Trænadjup-raset. "Trappetrinnene" som ligger like nedenfor eggakanten, er store rasblokker som har beveget seg litt nedover, men deretter stoppet opp. Massene videre nedover har beveget seg mer, og blitt brutt opp i mindre blokker eller blitt helt oppløst. På kontinentalsokkelen ser vi små forhøyninger som ofte er plassert på kanten av langstrakte forsenkninger. Dette er korallrev som gjerne har etablert seg på bremmen av isfjellpløyemerker. Disse merkene ble laget av drivende isfjell som skrapet ned i bunnen den gang iskanten lå helt ute på sokkelen, for mer enn 10 000 år siden.

Fargesprakende havbunn

Nede i raslandskapet, like nedenfor eggakanten, har forskerne filmet havbunnen i 700 meter lange profiler. Disse opptakene viser en fargesprakende havbunn, hvor korallen Lophelia pertusa veksler med sjøtreet Paragorgia sp. og mange andre spektakulære organismer. Samtidig er det klare indikasjoner på at disse organismene er i yttergrensen for hvor de kan leve. Vanntemperaturen synker raskt i dypet utenfor eggakanten, og spesielt Lophelia-korallen viser tegn på at den egentlig trives best på litt grunnere dyp, hvor temperaturen er litt høyere.

Ras har gitt rikt dyreliv
 

Bunnen er grov og hard, med veksling mellom store blokker med hardpakket moreneleire, sand, grus og store steinblokker. Den harde bunnen gir vokseplass for mange arter som krever et hardt underlag og mange steder er blokkene helt eller nesten helt dekket av organismer. Den kuperte og ulendte havbunnen hindrer bruk av redskaper som bunntrål.
Naturlig vern mot påvirkning

På mange måter kan man derfor si at det 4 000 år gamle Trænadjup-raset er hovedårsaken til at det rike dyrelivet har kunnet etablere seg her, og at raslandskapet har gitt et naturlig vern mot menneskelige aktiviteter som kan ødelegge det store biologiske mangfoldet som finnes her i dypet.