Den andre delen av MAREANOs høsttokt er godt i gang med
kartlegging av dyreliv og bunnforhold på kontinentalskråningen
utenfor Lofoten, innenfor det som kalles Nordland VI i
oljesammenheng (figur 1).
Av Pål Buhl-Mortensen og Terje Thorsnes
Figur 1. Oversikt over Nordland VI-området (grønn ramme) hvor
MAREANO nå kartlegger. Et enormt stort rasområde utgjør
størsteparten av dypområdene (rød strek viser avgrensningen av
rasområdet mot sør og øst).
Dette er det niende MAREANO-toktet siden kartleggingen av
områdene innenfor forvaltningsplanområdet i Lofoten/Barentshavet
startet i 2006. Undersøkelsesområdet strekker seg over omtrent 5
500 km2, fra ca. 400 meters vanndyp ved Eggakanten, til
mer enn 2000 meter lengst ute. Forskere fra
Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse
undersøker bunnen med forskjellige redskaper, deriblant den såkalte
Campoden hvor et videokamera slepes like over havbunnen.
Torsdag 30. september la forskningsfartøyet G.O. Sars fra kai
i Tromsø. Etter et kort stopp i Myre nådde vi den første stasjonen
nordvest av Røstbanken tidlig på morgenen 2. oktober. Hele første
del av dette toktet gikk smertefritt i strålende vær, men på denne
delen ble vinden for sterk etter to døgn på havet. Etter et halvt
døgns venting tillot været arbeid igjen.
Så langt har åtte havbunnslokaliteter blitt filmet. På to av
disse er det tatt prøver med ulike redskap for å sikre materiale
til studier av biomangfold, sedimentsammensetning og miljøgifter i
havbunnen.
Disse lokalitetene har lagt på dyp mellom 2100 og 800 m dyp i
skråningen utenfor Røstbanken. Dette området er karakterisert av
tallrike rasområder med mange små terrasser av hardpakket leire,
loddrette bruddflater og avvekslende samfunn av glassvamper,
stilkete fjærstjerner, sylindersjøroser og medusahode.
.jpg)
En karakteristisk glassvamp, Caulophacus arcticus, ble
observert i de nedre deler av skråningen dypere enn 1000
m.
De stilkete fjærstjernene Rhizocrinus og Bathycrinus kan
stedvis dominere dyresamfunnet i dypet. Her ser vi Rhizocrinus
lofotensis med en liten blomkålkorall på stilken.
Mangelen på substrat som stikker opp av havbunnen på de flate
mudderskråningene gjør at de fleste fastsittende organismer blir
utnyttet av organismer som vil sitte over bunnen. Her er en
karakteristisk amfipode som vi sjelden ser andre steder enn på
børtsekarkrør.
Gigantisk rasområde
De første opptakene viser at havbunnen er svært kupert, med
rygger og skrenter i veksling med flatere partier. Blokker som er
opptil flere meter lange stikker mange steder opp av havbunnen.
Enkelte av skrentene er mange meter høye, og nærmest vertikale.
Noen steder ser vi en tydelig lagdeling, som gjerne er skråstilt.
Alt dette tyder på at det er store rasblokker vi ser på, og at hele
området er et gigantisk rasområde. Dette stemmer med det vi antok
på forhånd nemlig at havbunnen i dette området er preget av stor
rasaktivitet.
Rasblokker og skrenter på ca 1500 m dyp i Nordland VI.
På 621 m fant vi en stor Lophelia-korallblokk som
antagelig har rast ned fra grunnere rev. Denne blokken så i første
øyekast ut til å ha partier med levende polypper. Ved nærmere
studier av bildene viste det seg at det var svamper som så ut som
koraller. På dette dypet er vannet så kaldt at korallene ikke kan
overleve lenge.
Lurt av formen. Disse hvite svampene kan se ut som
Lophelia-koraller ved første øyekast. Underlaget de sitter på er
imidlertid en gammel korallblokk som antagelighvis har rast ned fra
grunnere korallrev.
Røstrevet er verdens største dypvannskorallrev-kompleks. Flere
lokaliteter i dette revområdet vil bli undersøkt de nærmeste dagene
om været holder.
