Nyheter 2009

Lavt nivå av hydrokarboner

Resultatene fra målinger gjort i 2008 viser at det er mye lavere naturlig innhold av hydrokarboner i MAREANO-området enn i enkelte andre deler av Barentshavet. Prøvene av overflatesedimenter fra 2008 er ferdigbehandlet, og resultatene er lagt ut på kartsidene under Miljøkjemi og forurensing sammen med eldre data.

Dybdekartlegging i 2009

Dybdekartleggingen i regi av MAREANO er avsluttet for 2009. Alle prioriterte områder i forvaltningsplanen for Barentshavet er nå dekket (Tromsøflaket, Troms II, Nordland VII og Eggakanten), men ikke alle data er ferdig prosessert og godkjent. Dette arbeidet vil pågå utover høsten 2009, og muligens over i 2010.

2700 meter under havets overflate

Blå sjøgriser, sjøliljer, krepsdyr og sjøpinnsvin er noe av det havforskerne observerte da de undersøkte havbunnen helt ned til 2700 meters dyp i Nordland VII utenfor Nord-Norge tidligere i høst.

Sandbølgene i Hola når internasjonalt tidsskrift

De spesielle sandbølgemønstrene på bunnen av renna ved Hola utenfor Vesterålen har nå fått internasjonal oppmerksomhet. I nyeste utgaven av Elseviers tidsskrift Marine Geology, publiseres en artikkel der fenomenet beskrives.

Feltkartleggingen på Eggakanten og i Nordland VII fullført

I 2009 ble feltkartleggingen på Eggakanten og i Nordland VII fullført i løpet av årets to MAREANO-tokt med forskningsfartøyet G.O. Sars. Innen utgangen av 2010 skal områdene som er prioritert av MAREANOs styringsgruppe i de sørlige delene av Barentshavet være ferdig kartlagt.

Toktrapport 2009

Toktrapporten fra årets to MAREANO-tokt inneholder bakgrunnsinformasjon, beskrivelse av toktene samt foreløpige resultater. I alt ble 129 lokaliteter undersøkt, det ble gjennomført 132 videotransekt og tatt prøver på 26 innsamlingsstasjoner.

MAREANO på store dyp i Norskehavet

Halvveis i del 2 av høstens tokt har vi beveget oss mellom nedre del av kontinentalskråningen (2720 m) og de grunne bankene utenfor Lofoten.

Blant fisk og svamper utenfor Lofoten

Fra dyphavssletten med minusgrader i vannet ute i Norskehavet tok Mareano en avstikker inn på grunnere områder på sokkelen utenfor sørspissen av Lofoten. I dette området har vi undersøkt fem stasjoner.

Sjøgriser og blå sjøpølser mellom sjøliljer på 2700 m dyp

På andre del av høsttoktet har MAREANO kartlagt og foretatt innsamlinger på tre stasjoner på dypt vann (ned til 2700 m) utenfor Vesterålen/Lofoten. Kartleggingen fortsetter fram til 11. oktober. Tekniske problemer har til nå krevd en del tid, men godt vær har likevel ført til at vi har fått verdifull informasjon om forholdene i dyphavet i området. Om bord er vi 13 forskere: biologer, geologer og kjemikere.

Rikt liv i "soppholene" på Tromsøflaket

Toktdagbok 29.09.09:På Tromsøflaket er svamper svært vanlige. På vestlig del av Tromsøflaket hvor svamphabitatene, eller "soppholene" som fiskerene kaller dem, står tett, har en rekke lokaliteter med mye svamp blitt undersøkt på MAREANO sitt høsttokt.

Sterk strøm, sandbølger og leirdiapirer

Årets andre MAREANO-tokt går av stabelen på Eggakanten nordvest for Tromsø. Noe av det mest spennende vi har observert så langt er sandbølger og det vi antar er leirdiapirer. Sandbølgene opptrer i store sandbølgefelt på 550-650 m vanndyp, der sterke havstrømmer fører med seg sand langs kontinentalskråningen. Leirdiapirer består av leire, som på grunn av relativt lav tetthet presser seg opp som plugger fra undergrunnen og danner hauger på havbunnen.

Har startet undersøkelsene

Toktdagbok 20.09.09: Sist fredag forlot G.O. Sars Tromsø med kurs mot Eggakanten for å kartlegge havbunnen. Med om bord er det foruten det faste mannskapet, et toktpersonell med 14 fagfolk først og fremst innen biologi og geologi. En av disse er en gjest fra Jacobs University i Bremen.

Fortsetter kartleggingen utenfor Lofoten og Vesterålen

Fredag 18. september starter høsttoktet til MAREANO med G.O. Sars utenfor Lofoten og Vesterålen og på Eggakanten. Først skal områder på Eggakanten undersøkes med prøvetaking og video, deretter står de dype delene av Nordland VII for tur. Der går bunnen ned til 3000 meters dyp, det vil være det dypeste området som er undersøkt av MAREANO.

Videoer fra havbunnen

Dansende børstemark, skoger av sjøfjær og andre merkelige skapninger som lever på eller rett over havbunnen er noe av det forskerne har sett på video-opptakene fra MAREANO-toktene. Nå har vi lagt ut noen av filmene slik at interesserte kan få se noe av det spennende livet på havbunnen.

Nye artikler fra MAREANO

I begynnelsen av august (2009) ble MAREANO temanummer av Norwegian Journal of Geology publisert med 15 nye artikler som baserer seg på resultater fra MAREANO, eller er relevante i forhold til Lofoten Barentshavet området.

Høsttoktet starter 18. september

I høst fortsetter kartleggingen med G.O. Sars ved Eggakanten sør for Bjørnøyraset og på 2200-3000 meters dyp i Nordland VII.

To nye arter i Norge

En anemone og en hornkorall som ikke er funnet i Norge tidligere, er oppdaget under MAREANO sin kartlegging av havbunnen utenfor Nord-Norge.

Vil videreføre MAREANO i Norskehavet

I forslaget til Forvaltningsplan for Norskehavet som regjeringen la fram i dag, blir videreføring av MAREANO nevnt som et av tiltakene for å sikre en helhetlig forvaltning av det marine miljøet i dette området.

MAREANOs vårtokt er slutt

Store sandbølger, en ny korallart, mye svamp og trålspor er noe av det som er funnet på MAREANO sitt tre uker lange (6. til 28. april) vårtokt nord på Eggakanten. Hele 52 km varierende havbunn er blitt nøye studert med video, og på 17 av 75 lokaliteter er det tatt prøver med fem ulike innsamlingsredskap.

Ny korallart og ustabilt vær

Andre del av Mareanos vårtokt med G.O. Sars har vært i gang i fire døgn allerede. Været er ustabilt med storm i perioder. Så langt har omlag halvparten av toktet gått tapt på grunn av ruskevær. Lavtrykkene avløser hverandre og gir oss kun korte perioder med arbeidsforhold.

Første del av toktet er ferdig

Første del av årets MAREANO-vårtokt er fullført. Området som skal kartlegges i løpet av toktet, ligger ca 195 nautiske mil nord for Finnmark, på kontinentalskråningen sør-vest for Bjørnøya. Området er 9000 km2 stort og fra 300 til 1000 meter dypt. Forskningsfartøyet G.O. Sars dro fra Tromsø 6. april, og fortsetter med MAREANO-toktet frem til 28. april.

Kartlegger kontinentalskråningen i Barentshavet

MAREANO kartlegger i disse dager kontinentalskråningen sørvest for Bjørnøyrenna i Barentshavet. I denne artikkelen omtales geologien i området. En enorm skredgrop dominerer landformene på havbunnen. Skredgropa er dannet av Bjørnøyraset, som sannsynligvis gikk for ca. 200 000 år siden.

MAREANO sitt vårtokt er i gang

MAREANO sitt sjette tokt for kartlegging av geologi, biologi og miljøgifter startet i flott vintervær mandag 6. april med "G.O. Sars" sin stiming fra Tromsø og nordover. I perioden 6. 28. april skal 9000 km2 i Nyegga-området i Barentshavet kartlegges. Om bord på G.O. Sars er det 13 forskere fra Havforskningsinstituttet og NGU, i tillegg til instrumentfolk.

Nyheter 2009

Abonner på nyhetsbrev