Store sandbølger, en ny korallart, mye svamp og trålspor er noe av det som er funnet på MAREANO sitt tre uker lange (6. til 28. april) vårtokt nord på Eggakanten. Hele 52 km varierende havbunn er blitt nøye studert med video, og på 17 av 75 lokaliteter er det tatt prøver med fem ulike innsamlingsredskap.
Rikt dyreliv på kontinentalskråningen på Eggakanten.
På første delen av toktet var det godt vær og havbunnen på 42 lokaliteter i Bjørnøyaraset og områdene i nærheten ble kartlagt. Her fant forskerne en ny korall for norske havområder. Andre del av toktet startet med svært vekslende vær. I alt forsvant fire døgn i sterk vind og høye bølger, men de tre siste dagene av toktet var det bra vær og vi har fått gjort mye.
I løpet av toktet er havbunnen på 75 lokaliteter filmet. Det vil si at 52 km varierende havbunn er blitt nøye studert. På 17 av lokalitetene er det tatt prøver med fem ulike innsamlingsredskap. Det var planlagt 97 videolokaliteter og 26 innsamlingslokaliteter i området for å dekke fauna og naturtyper på samme måte som i de andre områdene MAREANO har kartlagt. De gjenstående 22 lokalitetene vil bli kartlagt på MAREANO sitt høsttokt.
En pyntekrabbe på en Geodia-svamp.
Mot vest, ute på kanten av sokkelen, er sand det vanligste bunnsubstratet. I områder hvor strømmen kan være sterk, lå sanden i store dyner (sandbølger). Nede i skråningen var sand og mudder blandet med mindre stein. I nord slutter kontinentalskråningen grunnere enn lenger syd. De største dypene som ble undersøkt på dette toktet var derfor ikke mer enn 1100 m. Det er litt tidlig å beskrive forskjellene mellom dette området og den dype havbunnen utenfor Nordland VII, men en del forskjeller i artsammensetning var tydelig, spesielt for krepsdyr og svamp. Det virker også som om en del av dypvannsartene forekom grunnere i dette nordlige området enn vi har funnet lenger sør.
De siste dagene av toktet har den midtre og østlige delen av kartleggingsområdet blitt undersøkt. Dette er en del av Tromsøflaket med dyp på mellom 250 og 400 m. Bunnen her var generelt bløtere enn på de grunne sørlige delene, med mindre innslag av stein og mer sandig mudder. Her ble det observert tette svampbestander og mange trålspor. Det fiskes mye i dette området, og spor av dette var tydelig på havbunnen. På 51 av de 75 undersøkte lokaliteter observerte vi trålspor, og vi fant også et rockhopper gear (en del av trålen som går mot bunnen).
Tetthet av trålspor på Eggakanten (antall trålspor observert per
700 m videotransekt). Videotransekter hvor trålspor ikke ble
observert er vist som et lite gult punkt.
Når vi filmer havbunnen logges data om dyrearter, bunntype og trålspor direkte i tillegg til navigasjons og dybdedata. Disse dataene viser at trålfisket i området foregår i to dybdeintervaller: oppe på sokkelen med størst intensitet rundt 400 m dyp, og ned i skråningen, hovedsakelig rundt 600 m dyp. Det grunne fiskeriet går etter hyse og annen hvitfisk, mens dypere tråles det hovedsakelig etter blåkveite. Den største tettheten av trålspor ble funnet på 620 m dyp i den nordlige del av kartleggingsområdet. Her ble det til sammen talt 50 trålspor i løpet av videotransektets 700 m lengde. Det vil si at det kun var 14 m i gjennomsnitt mellom hvert spor, langt mindre enn bredden av trålene som brukes. Derfor ser vi spor etter overlappende trålhal og at bunnen blir utsatt for mye forstyrrelse. Informasjon om trålintensitet er viktig for MAREANO sin naturtypekartlegging siden det er en påvirkningsfaktor som kan være med på å bestemme utvalget av arter som forekommer i et område.
Nå bærer det mot land med alle prøvene slik at de kan bearbeides og gi oss mer informasjon om dyrelivet på havbunnen.
Pål Buhl-Mortensen (Toktleder)
Et trålspor på rundt 300 m dyp på sokkelen ved Eggakanten i
nord.
Svamp fra sokkelen på Eggakanten.