De spesielle sandbølgemønstrene på bunnen av renna ved Hola utenfor Vesterålen har nå fått internasjonal oppmerksomhet. I nyeste utgaven av Elseviers tidsskrift Marine Geology, publiseres en artikkel der fenomenet beskrives.
Av: Hilde Jensen Grandaunet
Forskerne konsentrerte seg om fire ulike områder. I hvert av dem fant de karakteristiske og spesielle sandbølger på havbunnen.
Et helt spesielt sandbølgefelt var det forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet fant da de kartla den dype renna på havbunnen ved Hola mellom Eggagrunnen og Vesterålsgrunnen utenfor Vesterålen. Feltet er blant de dypeste kjente slike felt i verden samtidig som det skiller seg fra alle andre når det gjelder strøm-mønster og variasjon i bølgemønster.
Prestisjefylt tidsskrift
Det internasjonale tidsskriftet Marine Geology trykket en artikkel om sandbølgene i renna ved Hola i sitt siste nummer |
Undersøkelsene ble gjort som en del av det store MAREANO-programmet. Dette kartleggingsprogrammet er initiert av staten, og har som mål å skaffe ny kunnskap om dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.
Oppdagelsene forskerne gjorde i renna ved Hola har vist seg å være så oppsiktsvekkende at tidsskriftet Marine Geology valgte å publisere en artikkel om fenomenet i sin utgave nummer 267. Det er Elsevier, verdens største forlag for vitenskaplige publikasjoner, som utgir dette tidsskriftet, og det har eksistert siden 1964.
Renner på sokkelen, som den ved Hola, er skapt av store og mektige brestrømmer. Gjennom istidene har de beveget seg langs havbunnene fra det vi i dag kjenner som fastlands-Norge, og ut mot kontinentalsokkelen. Renna ved Hola er hele 270 meter dyp på det dypeste. Det er nesten 200 meter dypere enn bankene den grenser mot i nordøst og sørvest.
Enorme sandmasser
Hele 50 km² av bunnen i renna er dekket av sand med en tykkelse opp mot 10 meter. Mesteparten stammer fra de omkringliggende bankene. Naturlig erosjon, havstrømmer og tidevann har fraktet løsmassene fra de grunne havområdene og ned på dypere vann. Bunntopografien fører så til at sanda blir fanget nede i renna, og gjennom årtusener har enorme mengder bygd seg opp.
Det øverste sandlaget er rikt på skjell og skjellfragmenter, hovedsakelig fra muslinger, kråkeboller og snegler. Det viser at transport og avsetning av skjellsand i renna ved Hola er en prosess som fortsatt pågår. Renna er for øvrig også rik på marint liv. Mer enn 200 korallrev er oppdaget i området, men sanda inneholder ingen korallfragmenter. Dermed er det lite sannsynlig at erosjon av revene bidrar med masser til sandbankene.
- Viktig kunnskap
Reidulv Bøe er forsker og lagleder for Maringeologi ved NGU. Han ledet de geologiske undersøkelsene av området ved Hola og mener kunnskapen vil gjøre oss bedre i stand til å forvalte området riktig i framtida.
- Resultatene gir oss bedre forståelse for hvordan sand dannes og transporteres på havbunnen. Slike fysiske forhold har stor betydning for livet på bunnen, og vi kan nå bedre forutsi hvordan bunnen vil utvikle seg videre framover, forklarer Bøe.
Han mener dette studiet av et moderne avsetningsmiljø er nettopp hva som må til for å kunne tolke geologien i gamle sedimenter og bergarter riktig.
Dette områdekartet er fargekodet for å vise ulike bunnsedimenter. Gule farger viser sand, orange viser sandholdig grus, mens røde farger viser grus og stein. Pilene viser bevegelsesretning for sandbølgene.
Uvanlig og unikt
En omlag èn meter høy sandbølge flytter seg bortover langs bunnen. Strømriflene som dekker bølgen, er skapt av tidevannsstrømmene. |
De unike mønstrene for sandbølgene i renna, var nok det som overrasket forskerne mest under kartleggingen. Sandbølgefeltene i renna ved Hola viser nemlig uvanlig stor variasjon over korte avstander. Bølgene er både svært store og har en uvanlig bølgelengde. I gjennomsnitt måler de mellom tre og fire meter, mens makshøyden er målt til hele sju meter.
Bølgelengden er i gjennomsnitt på mellom 68 og 164 meter, mens den er=1> maksimale lengden er 290 meter. Forskerne fant enkelte bølger med en bølgelengde på hele tre kilometer.
Sandbølgene viser også stor variasjon i retning og bølgemønster. Forskerne har konsentrert seg om fire ulike områder som alle har sine unike og markante bølgemønstre. Det ene viser en strømvirvel som roterer mot klokka. Det andre et vifteformet mønster.
Det tredje har asymmetriske mønstre der noen bølger flytter seg mot sør, og noen mot nord. I det fjerde feltet fant forskerne de aller største bølgene som også kjennetegnes ved at de har svært bratte former.
Spesielt område
Årsaken til alle særtrekkene er at området er relativt lite og har en svært variert topografi. I tillegg er det preget av sterke strømsystemer som møtes og påvirker hverandre. Den Norske Kyststrømmen og Den Norske Atlanterhavsstrømmen er de to store, men i tillegg har området tidevannsstrømmer, som viser stor variasjon i retning og styrke.
Modeller forskerne laget, viser at bunnstrømmene har en fart på opptil 0,6 0,8 meter per sekund eller mer enn 1 knop (1/2 m/s). Det er krefter sterke nok til å bevege steiner som veier mange kilo. Forskerne fant også områder der strømmene gjør opp mot 2 knop, eller 1 m/s, men styrken varierer med tidevannet og været.
Undersøkelsene viser også at sanda samler seg der strømmene er sterke, og forskerne ser forskjeller i bunnivå på flere meter mellom felt med sterke strømmer og de roligere områdene utenfor strømfeltene.
Området ble kartlagt med bruk av høyoppløselig batymetri, bunnreflektivitet, videoanalyser, seismikk og prøver fra havbunnen. Vil du lese mer om metoder, resultater og kartleggingen, kan du finne hele artikkelen her.
Topasprofil fra de sentrale delene av område S3. Gigantiske sandbølger beveger seg mot nordvest. Den seismiske profilen er omlag 20 km lang og løsmassene er opp mot 20 meter tykke.
