På andre del av høsttoktet har MAREANO kartlagt og foretatt
innsamlinger på tre stasjoner på dypt vann (ned til 2700 m) utenfor
Vesterålen/Lofoten. Kartleggingen fortsetter fram til 11. oktober.
Tekniske problemer har til nå krevd en del tid, men godt vær har
likevel ført til at vi har fått verdifull informasjon om forholdene
i dyphavet i området. Om bord er vi 13 forskere: biologer, geologer
og kjemikere.
Av Lene Buhl-Mortensen, toktleder (del 2)
Spor av dyr på bunnen.
G.O. Sars gikk fra Tromsø tidlig 1. oktober etter reparasjon
av skipets sidepropell. Første oppgave var å gå ut på dypt vann
(> 3000 m) for å slippe ut den nye kabelen slik at den kunne
hales stramt inn på vinsjen igjen. Denne kabelen skal sikre at
MAREANO kan kartlegge også på dyp større enn 2000 meter.
Sjølilje på 2700 meters dyp.
2. oktober var vi klar for utsetting av videoriggen på 2700
meters dyp. Dessverre viste det seg hurtig at kabelen til
video-kameraet ikke fungerte dypere 1300 m (trykkrelaterte
bruddskader). G.O. Sars måtte derfor inn til Sortland for å hente
en ny kamerakabel. Om ettermiddagen 3. oktober kunne vi endelig for
andre gang gå ut til første dype stasjon og begynne filmingen.
Sjølilje og blå sjøpølse.
MAREANO har nå både videoopptak og prøver av geologi og bunndyr
fra 2700 m. Prøvetaking på store dyp er tidkrevende, og G.O. Sars
ble liggende 1 ½ døgn for å få så mye informasjon som mulig fra
dypet. Etter å ha filmet på tre dype stasjoner siden starten av
andre delen av høsttoktet, er det tydelig for oss at her finnes det
en unik men ganske fattig fauna. På disse dypene er vannet alltid
meget kaldt, -0,5 til -1.1 grad. Bunnen består av ensartede flater
med sandblandet mudder og unntaksvis noen steinblokker. Selv om det
er få organismer å se, er det fullt av spor etter dyr på
bunnen.
En Elasiopid sjøpølse som vi ennå ikke har
artsbestemt.
Her står sjøliljene (Rhizocrinus lofotensis) ganske tett
som små palmer, og mellom dem vandrer store og små sjøpølser rundt
på sine korte bein. Den lille grå heter Elpidia glacialis og den
store blå er en Elasiopid sjøpølse som vi ennå ikke har
artsbestemt.
MAREANO har tidligere dokumentert enn mye rikere fauna høyere
oppe på kontinentalskråningen. Det er godt kjent at selv om
mangfoldet minker mot dypet, så er bl.a. sjøpølsene en gruppe
organismer som er rikere på dypt vann.
Bythocaris er en stor og rød reke som trives på de bløte bunnen
i dyphavet (foto: Cedric dUdekem).
Andre dyr som forekommer her er den store flotte reken
Bythocaris og sjøstjernen Hymenaster. Bassenget i
Norskehavet er unikt med sin lave temperatur og fattige men gamle
fauna. I dette kalde vannet er det ingen som haster av gårde, for
tiden står nærmest stille også evolusjonært. Ålebrosmen ligger
rolig og halvsover på bunnen. Her fant vi også en enkelt-koloni av
en forgrenet hvit glassvamp.
Elpidia glacialis fotografert i laboratoriumet (foto: Cedric
dUdekem).
Elpidia glacialis filmet på havbunnen.
Forgrenet glassvamp er en gruppe svamper som er begrenset til
store dyp.
