
Kontaktpersoner
Leder utøvende gruppe
Børge Holte
77 60 97 53
Kommunikasjonsrådgiver
Beate Hoddevik Sunnset
55 23 85 16
908 21 630
Abonner på nyheter
Send en e-post til
mareano@imr.no
MAREANO kartlegger i disse dager kontinentalskråningen sørvest for Bjørnøyrenna i Barentshavet. I denne artikkelen omtales geologien i området. En enorm skredgrop dominerer landformene på havbunnen. Skredgropa er dannet av Bjørnøyraset, som sannsynligvis gikk for ca. 200 000 år siden.
Tekst: Reidulv Bøe, Valerie Bellec, Kim Picard, Henning Jensen, Leif Rise, Lis Lindal Jørgensen
Oversiktsfigur over MAREANO-området (rød
linje viser opprinnelig MAREANO-avgrensning). Området med
fargelagde dybder (oransje er grunnest, fiolett er dypest) viser
hvor det kartlegges under MAREANOs apriltokt i Barentshavet. Legg
merke til den store skredgropen etter Bjørnøyraset midt i det
fargelagte området. Grå områder viser tidligere innsamlet
detaljbatymetri.
Bjørnøyraset
Raset fjernet en stor del av den eksisterende sokkelen, og
skredgropa er fortsatt svært tydelig. Skredgropa vi har kartlagt
dekker et areal på over 2000 km2, men den strekker seg trolig
lenger mot sørvest. Skredmassene som raste ut må ha dekket et areal
som har vært enda mye større. Skredkantene i skredgropa er enkelte
steder mer enn 100 meter høye. Skredgropen utgjør derfor en
effektiv felle for finkornige sedimenter som transporteres nordover
med havstrømmene.
Enorm skredblokk i rasgropa
Blokka som
ligger i skredgropa er ca. 100 km2 i areal, opp til 100 m høy, og
er avgrenset av bratte kanter. Videoregistreringer tyder på at den
består av glasiale sedimenter, og vi tror den representerer en del
av sokkelen, som ble tatt av raset.
Bildetekst: Detaljert dybdekart over skredgropen etter Bjørnøyraset. Vanndypet varierer fra ca. 300 meter (oransje) til ca. 1000 meter (blå). Under det pågående toktet kartlegges både de grunne sokkelområdene, som er dominert av pløyemerker etter isfjell, de bratte skredkantene dannet av Bjørnøyraset, og den relativt jevne havbunnen inne i skredgropen. Andre geologiske terrengformer og fenomerner som studeres er kanaler, skredblokker og gass i sedimentene.
Havstrømmer og sedimenttransport
Havstrømmene er sterke langs kontinentalskråningen. Enkelte steder
strømmer de med en fart på over 1 meter i sekundet, og lokalt er
det observert erosjon av bunnen. Strømmen ser ut til å være
spesielt sterk på rundt 600 m vanndyp, der sand transporteres langs
bunnen og danner sandbølger. Der strømstyrken avtar, avsettes
sedimenter, først og fremst i groper og forsenkninger. Dette er
steder der vi tar bunnprøver av finkornige sedimentene for å sjekke
om de er forurenset. Skredgropen etter Bjørnøyraset er den klart
største forsenkningen på skråningen vest i Barentshavet.
Grunnseismisk linje innsamlet ved hjelp av TOPAS på nordskråningen av Bjørnøyraset vest for den store skredblokken. Lagdelte sedimenter og relativt unge skredavsetninger i rasgropen viser at den er delvis innfylt etter at det store raset gikk for ca. 200 000 år siden. Legg også merke til at det finnes gass i sedimentene. Denne lekker opp fra dypere lag.
Sedimentene på havbunnen
Sedimentene på havbunnen varier i sammensetning. På de grunne
sokkelområdene dominerer grusholdige og sandige sedimenter med
stein og blokk. Sedimentene blir generelt mer finkornige mot dypet,
men det finnes unntak der en har spesielle terrengformer eller
strømforhold. Kanaler kan for eksempel enten være dominert av
grovkornige sedimenter på grunn av sterke strømmer, eller
finkornige sedimenter hvis strømmene er svake. Sandbølger viser
både sterke strømmer og tilgang på sand som kan transporteres langs
bunnen. I bratte skråninger stikker det ofte ut harde, gamle
sedimenter.
Forstørret utsnitt fra nordskråningen av Bjørnøyraset. Legg
merke til den store skredblokken midt i figuren. Foto fra de
avmerkede videostasjonene er vist under. Dybden varierer fra ca.
400 m (grønn) til ca. 1000 m (lilla).
Grove sedimenter på den store skredblokken i Bjørnøyraset
(videostasjon 388). Dette er en typisk bunntype for
kontinentalsokkelen på grunnere vann, og støtter antagelsen om at
dette er et stort stykke kontinentalsokkel som har sklidd ut.
Blokker og steiner gir grobunn for en rik hardbunnsfauna. Avstanden
mellom de to røde laserprikkene er 10 cm.
Langs nordskråningen av Bjørnøysraset ligger det hauger med grus,
stein og blokk. Vi har ennå ikke full forståelse for hvordan disse
er avsatt. Avstanden mellom de to røde laserprikkene er 10
cm.
I sørskrenten av skredblokken i Bjørnøyraset stikker det ut
harde, grove og dårlig sorterte sedimenter (videostasjon 390).
Sedimentene ser ut til å være lagdelte. De er muligens avsatt som
morenemateriale av isbreer, men tolkningen er foreløbig helt åpen.
Avstanden mellom de to røde laserprikkene er 10 cm.