Første del av toktet er ferdig

Dyrelivet på havbunnen kartlegges ved hjelp av videotransekter, og ca 26 av 100 stasjoner vil være fulle stasjoner der det gjøres undersøkelser med grabb, corer, trål, og slede i tillegg til video. Overgangene mellom stasjonene blir dekket med en høyoppløselig seismikkprofil som analyseres av NGU. 17. april var vi ferdige med 45 videotransekter hvorav ni var fulle stasjoner. Resultatene har så langt vist stor variasjon av geologiske strukturer, typer megafauna og bunndyrs-adferd.

 
Dekningen av stasjonene 383, 384 og 385 som ligger langs nordkanten av Bjørnøyaraset viste at sedimentet besto av stein, grus og sand (Figur 2). Faunaen er dominert av arter som spiser partikler som ligger på sedimentoverflaten. Slangestjerner (Ophiuroidea) forekom med opp til 150 individer per m2 (Figur 3 og 4), men det ble også registret arter som finner mat ved å filtrere vannet. Dette gjelder bl.a. Octocorallia (Figur 5, høyre), bryozoans og  hydroider, som drar fordel av den sterke strømmen i vannet.

Et annet spektakulært funn fra dette transektet var slangestjernen Gorgonocephalus (Fig. 6). Denne typen slangestjerner (Ophiuroidae) holder seg ofte fast til strukturer som stikker opp av havbunnen, i dette tilfelle større stein, og filtrerer ut mat fra vannet som strømmer forbi.  Det registrerte eksemplaret av Gorgonocephalus var ca 50 cm bred (avstanden mellom de to røde laserpunktene er ca 10 cm), men de kan bli helt opp til 70 cm med en diskstørrelse på 14 cm. En annen spektakulær art som ble registret på denne transekten var glass-svampen (Hexactinellida) Chondrocladia. Den ble funnet på ca 950m dyp, og har en spesiell kroppsarkitekttur bestående av kule-lignende strukturer som den bruker til å fange byttedyr med (Fig. 7).

 
Transekt 384 og 385 var karakterisert med forholdsvis bløtt sediment (Figur 5 og 6) og et stort antall slangestjerner (Ophiuroida) ble observert. På transekt 385 ble det sett sjøedderkopper (Pycnogonida) og slangestjerner som løp eller krøp på sedimentoverflaten (Fig. 8). Men det ble også sett filtrerende bunndyr som dro fordel av den sterke strømmen. Blant andre var det en udefinert sabellid polychaet som ble sett. Disse polychatene lever i rør og har en stor tentakkelkrone på hode som de strekker ut i vannet (Figur 9).