Nyheter

- MAREANO gir innsikt i en ganske forunderlig verden. Det er funnet arter vi ikke ante fantes i norske farvann og vi har sett bilder av fantastiske landskap. På tross av storm og kuling i det siste, har dere fått til mye, sa Kristine Gramstad, statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, da hun på onsdag åpnet MAREANO sin brukerkonferanse i Tromsø.

Dybdemålingene i det tidligere omstridte området ved grensen mellom Norge og Russland er ferdig for i år. Det første datasettet er levert, og viser en havbunn preget av pockmarks og isfjellpløyemerker. Før årets oppmåling ble avsluttet, var 8 050 km² i den sørligste delen av området dybdemålt.

Karttjenesten som viser skyggerelieff er nå oppdatert med alle dybdedata som er samlet inn i Nordland VI i 2011. De innsamlede dybdedataene er brukt til å lage terrengmodeller, som igjen er brukt til å lage skyggerelieff som vises i karttjenesten på www.mareano.no.

På årets brukerkonferanse kommer foreløpige resultater fra Nordland VI til å stå i fokus. Også MAREANO som kunnskapsleverandør og i et internasjonalt perspektiv blir viktige tema på konferansen som arrangeres i Tromsø 2. november.

Under filming med videoriggen campod på MAREANO-toktene svømmer det ofte fisk forbi. Mens noen blir tiltrukket av lyskasterne på riggen og er nysgjerrige på campoden, kommer andre for å fange krill og andre små byttedyr som er tiltrukket av lyset.

Toktdagbok: MAREANO sitt høsttokt går sin gang i vind og vær. De mange lavtrykkene som kaster kuling og storm over den norske kysten, rammer også toktet. Når bølgene er opp til 6-10 meter høye, er de alt for store til at vi kan senke videoriggen ned på havbunnen. Likevel har vi fått filmet 15 nye stasjoner siden del 2 av toktet startet 6. oktober.

Toktdagbok: Så langt er 99 av 179 planlagte lokaliteter på MAREANOs høsttokt på Nordland VI undersøkt. Dybden har variert fra 50 til 2460 m. Ett av mange høydepunkter de siste dagene var et mulig rasområde på kontinentalsokkelen i sørlige deler av Nordland VI. Dette område likner raset i Trænadjupet som kan være så gammelt som 3000 år.

Ett av MAREANO sine mål er å gjøre kunnskap om norske havområder tilgjengelig for brukerne. På programmets brukerkonferanse formidles blant annet informasjon om hva programmet har oppnådd og hvilke planer som er lagt for den videre kartleggingen.

I forslaget til Statsbudsjett foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til MAREANO med 36 millioner kroner i 2012 for å kartlegge havbunnen i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen mot Russland. Totalt er det foreslått at MAREANO skal få 88,4 millioner kroner neste år.

I de øvre sedimentlagene i Barentshavet finnes det lite forurensing av hydrokarboner av type PAH. Likevel klarer forskerne å se tydelige spor av disse hydrokarbonene i prøver som er tatt nær kysten og i sørlige deler av området, spesielt litt lenger nede i sedimentlagene.

Prøvene av biologisk materiale som blir hentet opp fra havbunnen utenfor Nord-Norge på MAREANO-toktene er unike. For at de skal bli bevart for ettertiden og for at de skal bli tilgjengelige for flere forskere, er det inngått en avtale om deponering av MAREANO-materiale ved De naturhistoriske samlinger (DNS) ved Bergen Museum.

Toktdagbok: Det er et stort mangfold av arter og naturtyper som avdekkes etter hvert som nye lokaliteter undersøkes på MAREANOs høsttokt. Så langt er 58 lokaliteter på dybder mellom 150 og 2460 m dyp undersøkt. Noen av høydepunktene har vært en spennende ravine øverst i skråningen utenfor kontinentalsokkelen med sjeldent dyreliv og bakteriematter og flere nye korallrev.

Toktdagbok: På havets bunn er det hastigheten på strømmen som bestemmer om partikler kan synke ned og avsettes eller om de transporteres videre. Der strømhastigheten langs havbunnen er lav nok, vil finkornig materiale kunne samle seg opp. Ved å studere sammensetningen av slike sedimenter i bassenger på kontinentalsokkelen kan vi danne oss et bilde av hvordan miljøforholdene er i dag og hvordan de har forandret seg over tid.

Toktdagbok: MAREANOs høsttokt har pågått en uke nå, og vi har dratt inn til Sortland for å skifte mannskap på ”G.O. Sars”. Etter et døgn med godt vær i starten av toktet måtte vi avbryte dybdekartleggingen av de to gjenstående områdene (samlet areal på ca 2000 km²) ytterst i Nordland VI, utenfor Lofoten. Da var bølgene opp til seks meter høye.

Toktdagbok: Det tredje MAREANO-toktet i år startet fra Bodø søndag 11. september i strålende vær. Formålet med toktet er å fullføre kartleggingen av området vest for Røst, også kjent som Nordland VI.

MS Franklin startet dybdekartleggingen i Nordland VI april i år, og ble ferdig 16. august.

MAREANOs sommertokt med "G.O. Sars" på Nordland VI har avslørt at det er mye grus, stein og blokk på havbunnen. Særlig i forsenkninger finnes noen partier med sand. Lokalt er også lag av sedimentære bergarter blottet. Mange planlagte stasjoner skal undersøkes senere, og i Vesterdjupet forventer en å finne leirig slambunn i et område med såkalte pockmarks.

MAREANOs sommertokt begynte 21. juli da FF G.O. Sars dro fra Tromsø og sørover til Nordland VI som ligger sørvest for Lofoten. Toktet startet i stille vær og med trente folk om bord med kvalifikasjoner innen dybdekartlegging, geologi og biologi, kjemi, instrumentering og data.

I revidert statsbudsjett for 2011 ble det bevilget 30 millioner kroner til oppstart av Mareano-kartlegging i de tidligere omstridte områdene i Barentshavet, langs den nye grensen mot Russland. Statens kartverk Sjø ønsker å komme i gang med arbeidet så raskt som mulig.

MAREANO’s karttjeneste har tatt i bruk skyggerelieff av havbunnen basert på terrengmodell fra GEBCO.

Karttjenesten på www.mareano.no har nå tatt i bruk den nye delelinjen i Barentshavet mellom Norge og Russland. Den nye delelinjen ble ratifisert 7. juni 2011 og trer i kraft 7. juli 2011.

Havedderkoppen Cilunculus battenae ble nylig registrert i norsk økonomiske sone (NØS) for første gang da bunnprøver fra MAREANO-toktene i perioden 2007-2009 ble analysert. Det er til nå registrert 21 ulike arter havedderkopper i prøvene, to av disse er bare registrert i NØS noen få ganger tidligere.

Sedimentkartet på www.mareano.no som viser hvordan avsetningene på havbunnen er dannet er nå oppdatert med nye tolkninger fra Troms III, som inkluderer sørlige del av Eggakant-området og områdene mellom Tromsøflaket og Lopphavet.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 44 millioner kroner til MAREANO i 2011. Av disse skal 30 millioner kroner brukes til kartlegging av det tidligere omstridte området ved grensen mot Russland og 14 millioner kroner til å fullføre kartleggingen av Nordland VI i 2011.

To sjømålingsfartøy samler nå inn dybdedata for MAREANO i området Nordland VI. Flott vær og fine forhold gir håp om god framdrift under innsamlingsarbeidet.

De sterke havstrømmene utenfor Finnmarkskysten er velkjent blant lokale sjøfolk. Våre nyeste observasjoner nord for Nordkynnhalvøya kaster lys over effekten disse strømmene har på havbunnen.

Årets første MAREANO-tokt med "G.O. Sars" startet fredag 15. april. Etter 7-8 timers gangtid med forskningsfartøyet nådde vi frem til den første stasjonen kl. 23, bare 20-25 km utenfor Sørøya i Finnmark. En oppsiktsvekkende høy forekomst av sekkedyr (Tunicata) ble sett langs hele den 700 m lange video-linjen.

Korallkartet på www.mareano.no viser korallrev langs norskekysten. Kartet er nylig oppdatert slik at flere rev er markert. I tillegg har symbolene for korallrev, vernede korallområder og identifiserte korallområder fått nye farger slik at de skal være enklere å kombinere med andre kart.

I oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten kommer det frem at Regjeringen ønsker at MAREANO skal fullføre kartleggingen i Nordland VI i løpet av året, og at MAREANO skal kartlegge det nye norske området ved grensen mot Russland som utgjør om lag 88 000 km². All kartleggingen av havbunn i Barentshavet – Lofoten skal være ferdig innen 2020.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har tatt fatt på den siste uken med dybdekartlegging for MAREANO i området Nordland VI. Fartøyet "H. U. Sverdrup II" la fra kai i Harstad 6. januar, og skal etter planen avslutte oppdraget 6. februar.