På MAREANO sin karttjeneste er det nå oppdaterte kart over hvor mer enn 1000 korallrev i norske farvann er, i tillegg til at verneområder for koraller er merket av. Revene består av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Dataene er samlet inn over en 12-årsperiode, og er registrert i en database hos Havforskningsinstituttet. Denne databasen er nylig revidert og kvalitetssikret.
G.O. Sars og toktdeltagerne sliter mot værgudene idet MAREANO-toktet går inn i sin siste uke. Vi har mistet flere arbeidsdager på havet, og vi har måttet trekke oss tilbake og søke ly i tre ulike fjorder (Hadselfjorden, Gavlfjorden og Andfjorden) mens storm og orkan har rast der ute. Da har vi brukt den verdifulle tokttiden til å kartlegge fjordbunnene.
Store ravinedaler på kontinentalskråningen utenfor Lofoten og Troms kartlegges i disse dager. Undersjøiske ras har spilt en viktig rolle for dannelsen av ravinedalene, som fremstår som store canyoner på havbunnen.
- Hvis vi ikke vet hvilke naturverdier vi har på havbunnen, risikerer vi å ødelegge dem uten at vi en gang er klar over det, sa statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet da hun åpnet MAREANOs brukerkonferanse i Oslo tirsdag forrige uke.
Naturtypekartene fra de østlige delene av Tromsøflaket er nå tilgjengelige som interaktive kart, under temaet Biologisk mangfold og naturtyper. Kartene er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.
Vi vet mer om hvordan det ser ut på månens overflate enn vi vet om havbunnen rundt Norge, sa MAREANOs programleder Lene Buhl-Mortensen da hun holdt foredrag i radioprogrammet P2-akademiet tidligere i høst.
Første del av MAREANOs høsttokt nærmer seg slutten med raske skritt. Etter en vanskelig start fikk vi endelig fart i sakene da været bedret seg her ute i havet etter sist helg. Vi har filmet ned til 2250 m og fått opp fine prøver av sedimenter og dyr.
Midt på sokkelen nordvest av Vestvågøy har forskerne på MAREANOs høsttokt oppdaget et ødelagt korallrev. Revet hadde dype spor etter tråldører. Ellers har toktet til nå vært preget av mye dårlig vær, men forskerne har likevel både fått tatt prøver og gjort nye spennende videoopptak fra havbunnen utenfor Lofoten og Vesterålen.
Forslaget til statsbudsjett for 2009 legger opp til en styrking av MAREANO sin bunnkartleggingen med 18,9 millioner kroner. Dette innebærer en budsjettramme for MAREANO i 2009 på 51,5 millioner kroner.
Endelig har MAREANOs 2008-høstokt startet etter over et døgn i limbo ved kai i Tromsø. I løpet av en drøy måned skal forskere fra Havforskningsinstituttet og NGU kartlegge havbunnen utenfor kysten av Nord-Norge. I enkelte områder skal det gjøres undersøkelser helt ned til 3000 meters dyp, det dypeste MAREANO har vært.
MAREANO-prosjektet, med NGU, Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø som viktigste aktører, er nå offisielt en del av av FNs internasjonale år for planeten Jorden.
MAREANO kartlegger naturtyper utenfor Lofoten og i det sørlige Barentshavet. På landjorda har de fleste naturtypene navn, noe som er til stor nytte for å forvalte arealene på en god måte. I havet derimot, er bunnen så lite kartlagt at det fremdeles er mange naturtyper som ikke er beskrevet. Dette vil MAREANO-programmet rette på, og i løpet av de neste to årene vil store deler av havbunnen utenfor Nord-Norge deles inn i ulike marine naturtyper.
Med Havforskningsinstituttet som partner er MAREANO nå med i EU-prosjektet MESMA (Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas). Prosjektet skal gå over fire år (2009-2012), og har fått klarsignal om en total bevilging fra EU på 6,75 mill. euro (~54 mill. NOK). Av dette får Havforskningsinstituttet ca. 5 mill. NOK.
Kartleggingen på dette toktet dekker miljø og organismer på sokkelen fra 80 til 1950 meters dyp. Fra 800-900 m dyp er temperaturen i vannet under 0 grader. Artene som lever her er tilpasset det kalde Norskehavsvannet, og mange av dyrene som lever så dypt likner på blomster.
Nå er nye digitale havbunnskart fra kystområdene utenfor Troms tilgjengelig på nett. Kartene er resultater fra en omfattende havbunnskartlegging de siste årene.
Alt går etter planen med MAREANOs vårtokt, og været har gitt oss gode arbeidsforhold de siste dagene. På andre del av toktet har vi så langt blitt ferdige med videodokumentasjon av 13 nye stasjoner. På to av disse har vi også tatt prøver av bunnsediment og dyr.
På den norske kontinentalsokkelen utenfor Troms er det funnet nye korallrev. Korallene er levested for mange dyrearter og det er ofte mye fisk rundt revene. Havbunnen er mer fargerik og spennende enn man kan tro ved første øyekast.
MAREANO sitt vårtokt er godt i gang utenfor Troms og Nordland. Til nå er det mellom annet funnet en ukjent bunnlevende manet og det er oppdaget tre nye korallrev. Undersøkelsene i dyphavet har avslørt mange sjeldne arter, og arbeidet med å identifisere disse dyrene vil gi forskerne interessante utfordringer og gode muligheter til å bidra med helt nye observasjoner.
På de store dypene som undersøkes på vårens MAREANO-tokt er det få mennesker som har gjort direkte observasjoner tidligere. Nå er det funnet naturtyper som ikke tidligere er beskrevet.
I 2007 ble det gitt klarsignal for MAREANO-prosjektet til å strekke kartleggingsområdet ut mot 2000 meters dyp. Nå er de første prøvene fra dyphavsslettene utenfor sokkelen på Troms-kysten hentet opp.
1. juni gikk startskuddet for vårens MAREANO-tokt utenfor norskekysten. Mer enn 100 stoppesteder innen et område på 15 000 kvadratkilometer, de fleste av dem på sokkelkanten utenfor Troms og Nordland, skal utforskes de neste fire ukene.
Kartene i MAREANO er nylig blitt satt inn i en ny tematisk struktur som skal gjøre det lettere å finne fram. Nye kart er også kommet til, bl.a. under temaet "Forurensning", som tilbyr kart over organiske miljøgifter og tungmetaller i sedimentene. Nytt er også et kart som viser bunntyper observert på video.
Artsbestemming av MAREANO-materialet fra Nordland VII er godt i gang. I den forbindelse er det nå funnet en nakensnegl som tidligere ikke er registrert langs norskekysten.
MAREANOs kartlegging av havbunnen i 2007 var preget av dramatiske landskap og spennende funn. Under vårtoktet ble de siste restene av Tromsøflaket dekket, mens høsten ble tilbrakt i Troms II og Nordland VII. Gassoppkommer, nye korallrev og fargesprakende dyreliv er dokumentert, og for første gang ble utstyret testet på store dyp. Detaljer om kartleggingen kan finnes i toktrapporten for 2007 som nå foreligger.
Tromsøflaket og Ingøydjupet er rene havbunnsområder. Forskere fra NGU har vært på tokt i regi av MAREANO-programmet, og resultatene fra toktet viser en lite forurenset havbunn.
