Oppdaget ødelagt korallrev

Havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen, kjent som Nordland VII, er det primære geografiske området som skal kartlegges på MAREANOs høsttokt som startet 2. oktober og varer ut måneden. Dette området dekker deler av kontinentalsokkelen (ca. 80 – 400 m dyp), kontinentalskråningen (400 m til ca 2500 m dyp), og områdene utenfor med dyphavsletten på dyp ned til 3000 m. I forkant av toktet har forskere ved Havforskningsinstituttet og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) planlagt video- og prøvetakingsstasjoner for biologi, sedimentologi og miljøtilstand i alle disse områdene.

Prøvetaking på store havdyp utenfor kontinentalshelfen er en utfordring for utstyret. Videoriggen, som kalles Campod, har blant annet fått nytt kamerahus som tåler trykk ned til 6000 m. Via kabel fra videoriggen til båten ser vi video fra havbunnen, og forskerne registrerer og tolker informasjonen fra de høyoppløselige bildene direkte i loggeprogrammet Campod Logger, som er laget på Havforskningsinstituttet. Biologer ved Havforskningsinstituttet og geologer ved NGU jobber videre med bildematerialet på land for å lage naturtypekart av havbunnen. På en del av de planlagte stasjonene vil det bli tatt sedimentprøver for analyse av bunnlevende organismer og innhold av miljøgifter. Dette er viktig informasjon for å kunne karakterisere naturtyper, samt vurdere hvor stor belastning miljøgifter utgjør. 

Dårlig vær

Så langt har toktet blitt noe begrenset av dårlige værforhold og tekniske problemer knyttet til de nye utstyrskomponentene. Vi måtte trekke oss tilbake fra havet og inn i nærmeste fjord (Hadselfjorden) i påvente av bedre værforhold. Herifra er det kort vei ut til sokkelen og skråningen i den sydlige delen av Nordland VII.

Mens værforholdene tillot oss å jobbe ute på skråningen, kom vi ned til rundt 2100 meters dyp. Der fikk vi god dokumentasjon på mudderbunn med store glassvamper. Litt grunnere var det rasområder med mer innslag av stein. Nær sokkelkanten på 590 m dyp observerte vi tett med trålspor. Dette var i et område hvor satelittsporingsdata indikerer stor trålaktivitet. Selv om bølgene ikke var større enn at vi kunne bruke videoutstyret, var vinden for hard til at vi kunne ta prøver der.

Vi forflyttet oss så et stykke inn på sokkelen til et område med ”pockmarks” (fordypninger i havbunnen som skyldes oppkomme av gass eller porevann). Vi filmet bunnen nede i flere pockmarks, og tok prøver både innenfor og utenfor slike.

Ødelagt korallrev

Midt på sokkelen nordvest av Vestvågøy oppdaget vi et ødelagt korallrev. Revet som ikke var stort større enn 50-100 m i utstrekning hadde dype spor etter tråldører. Biter av korallskjelletter lå blandet med mudder, og ingen levende kolonier ble oppdaget.  
 
Utover fredagen økte vinden på, og vi måtte trekke oss nærmere land. På vei inn filmet vi lokalitet etter lokalitet mens vi kom mer og mer i le, men etter hvert var bølgene for store selv her, og vi måtte trekke oss inn i fjorden.

Hadselfjorden

I Hadselfjorden filmet vi strekninger med morenerygger og sandig bløtbunn med frisk fjordbunn i små bassenger mellom ryggene. Her fant vi tette bestander av tre arter sjøfjær, samt sylinderroser og mudderbunnssjøroser. Sedimentprøver fra mudderbunnen viste at det var stagnerende forhold ca 20 cm ned i bunnen, med lukt av råtne egg.

Utover kvelden på lørdag ble undersøkelsene i fjorden avbrutt da vi oppdaget at det sto mye fiskeredskap i sjøen (seigarn), og vi satte kursen ut forbi fjordmunningen for å sjekke bølgehøyden. Bølgene var for store (opp mot 10 m høye), og vi ble liggende i ro i påvente av spakning og endret vindretning. Vinden løyet noe utover søndagen, og vi gjennomførte to interessante Campoddykk rett utenfor Hadselfjorden.

I skrivende stund er vi igjen på vei ut på sokkelen for å sjekke forholdene.