Andre del av vårtoktet har startet

Steinur hvor gule svamper, oransje sekkedyr og røde kalkalger er noen av organismene som dekker steinene.

På ettermiddagen 16. juni gikk "G.O. Sars" fra Tromsø med kurs for Hola utenfor Vesterålen. Her skulle EU-prosjektet HERMES sette ut instrumenter på bunnen for studier av korallrev. Informasjonen fra MAREANOs kartlegging blir brukt som bakgrunn for å plassere instrumenter på rett sted. Dette arbeidet startet tidlig 17. juni, men dessverre måtte vi gi opp forsøket etter få timer på grunn av at ROVen "Aglantha" ikke kunne hanskes med de sterke bunnstrømmene i området.

MAREANO-kartleggingen startet denne gang på kanten av Vesterålsbanken. Her er det relativt grunt (90 – 140 m), og bunnen er for det meste dekket av grus og store steiner. I de grunneste områdene var det store steinblokker med fargerikt dekke av svamp, sjøpunger og kalkalger.

Tre sjøpiperensere (koralldyr) med slangestjernen Asteronyx loveni som klamrer seg fast. Slangestjernen kommer på denne måten opp i vannmassene og kan fange fødepartikler som driver forbi. Omtrent hver fjerde sjøpiperenser hadde en slangestjerne på seg, her er tre av dem satt sammen i ett bilde.

På de dypere stasjonene på Vesterålsbanken fant vi områder med mudderbunn. Her så vi bl.a. store sjøpiperensere som ofte var vertskap for slangestjerner. Mange organismer er avhengige av å både sitte fast på hardt underlag og å komme opp i vannstrømmen for å samle mat.

Glassvampen Stylocordyla med en amphipode klatrende på stilken (1300 m dyp).

Fire av stasjonene vi har kartlagt ligger på 1300 meters dyp. Her er det for det meste mudderbunn, og vi finner tette forekomster av glassvampen Stylocordyla som i sin tur ofte brukes av andre arter for å komme høyere over bunnen.

MAREANO vil nå fortsette kartleggingen i dype områder utenfor Vesterålsbankene de nærmeste dagene. Etter det håper vi å kunne slippe til i ravinelandskapet utenfor Troms II hvor fiskebåter og bruk i sjøen til nå har hindret kartleggingen.

Denne amphipoden står på lange tynne bein, kanskje for ikke å synke ned i den bløte bunnen.

Det er interessant at slangestjernene på disse dyp ofte ”går på tå hev”.