Gå til hovedinnhold
page thumb 8365

Spennende funn i 2007

MAREANOs kartlegging av havbunnen i 2007 var preget av dramatiske landskap og spennende funn. Under vårtoktet ble de siste restene av Tromsøflaket dekket, mens høsten ble tilbrakt i Troms II og Nordland VII. Gassoppkommer, nye korallrev og fargesprakende dyreliv er dokumentert, og for første gang ble utstyret testet på store dyp. Detaljer om kartleggingen kan finnes i toktrapporten for 2007 som nå foreligger.

Her er noen av høydepunktene fra MAREANO i 2007.

Rike korallforekomster

Koraller
Sjøtrær og blomkålkoraller på grus av Lophelia.


Under årets første tokt, i april, fant MAREANO et flott korallrev på ryggen mellom Malangsgrunnen og Fugløybanken, det såkalte Malangsrevet. Revet, som er ca. 30 m høyt og mer enn 1 km langt, var kjent av fiskere men var ikke blitt kartlagt før. På terskelen til Stjernsund ble det også funnet store skoger av sjøtreet Paragorgia og rike forekomster av både rød og hvit Lophelia.

De store korallobservasjonene kom imidlertid på høsttoktet i oktober, der 200–300 rev ble kartlagt i Hola i Nordland VII. I form kan disse minne om revene i Trænadypet, med en levende front mot hovedstrømretningen og en hale av død korall som strekker seg et par hundre meter i strømretning mot vest. Revene var omgitt av sand og framstod som oaser i ørkenen.

Gasslekkasjer fra havbunnen utenfor Vesterålen

På kontinentalsokkelen utenfor Vesterålen og Troms avslørte høsttoktet gasslekkasjer fra havbunnen.  Denne typen observasjoner er kjent fra flere steder rundt om i verden, men er svært sjelden i norske farvann.  Videoopptak viser kalkutfellinger og bakteriematter på havbunnen, og små hull i havbunnen og i kalkutfellingene tyder på utstrømmende gass eller væsker fra havbunnen. På ekkolodd ble det observert gassbobler i vannsøylen som ser ut til å stamme fra samme område.

Gassoppkomme
I områder med gassoppkommer fant vi kalkutfellinger med hule strukturer hvor gassen har gått. Kjemiske prosesser i forbindelse med gasslekkasje begunstiger bakterievekst.


Grunn gass i sedimentene under havbunnen kan stamme fra nedbryting av organisk materiale. Den kan også stamme fra dypere lag under havbunnen, for eksempel skifer som danner olje og naturgass, eller olje- eller gassfelter som lekker. Geologene jobber nå videre for å finne svar på hva slags gass det er snakk om.

Dramatisk bunnlandskap i Nordland VII

I Nordland VII viste skillene mellom naturtyper seg å være skarpe og dramatiske. Malangsgrunnen og Sveinsgrunnen vekslet mellom rike områder med steinblokker dekket av fargerike alger, svamper og fastsittende dyr og fattige områder med store sand- og grusbølger formet av den sterke strømmen.

Steinur
Fargerike steinblokker på Malangsgrunnen.

   

Sandbølger
Sandbølger i Hola.
 


Dypere enn før

Høsten 2007 bevegde MAREANO dypere enn noen gang. Bleiksdypet utenfor Andfjorden er en ravine som strekker seg fra 250 m dyp på sokkelen og ned til 2000 m ved munningen nede i kontinentalskråningen. Videoobservasjonene ble foretatt ned til ca. 1500 m og avdekket bratte skråninger av hard moreneleire.

Bleiksdypet
Bleiksdypet er den største undervannsravinen i Norge.
 

 

Umbellula
Umbellula sp. er en stor sjøfjær som forekommer på dypt vann. Her er den avbildet på 800 m dyp i Bleiksdypet.


 

Anemoner
Riflet sandbunn på 1000 m dyp indikerer sterke strømmer og sand i bevegelse. Små, røde anemoner forekom her i store mengder.

Les mer

Toktrapport 2007

Kontaktpersoner

Programleder
Lene Buhl-Mortensen
55 23 69 36

Kommunikasjonsrådgiver
Yvonne Robberstad
55 23 84 40
412 61 215

 

Abonner på nyheter

Send en e-post til
mareano@imr.no