Nyheter

Det internasjonale rådet for havforsking (ICES) har nyleg evaluert kartlegginga som skjer gjennom MAREANO-programmet. ICES konkluderer med at programmet som kartlegg forhalda på havbotnen i norske farvatn, leverer data, kart og formidling av god standard. Samtidig gir dei mellom anna råd om at programmet bør ha endå klarare og betre definerte mål.

Toktdagbok 20.09.09: Sist fredag forlot ”G.O. Sars” Tromsø med kurs mot Eggakanten for å kartlegge havbunnen. Med om bord er det foruten det faste mannskapet, et toktpersonell med 14 fagfolk først og fremst innen biologi og geologi. En av disse er en gjest fra Jacobs University i Bremen.

Skisser for videre dybdekartleggingsarbeid i 2017 er laget, og i begynnelsen av desember vil en ny anbudskonkurranse for dybdekartlegging publiseres.

Mandag morgen kom FF G.O. Sars tilbake til Tromsø etter tre uker i Barentshavet. Været har vært uforskammet bra, og arbeidet har stort sett forløpt problemfritt. MAREANO-forskere har kartlagt biologi og geologi på 94 lokaliteter på mellom 70 og 470 meters dyp, mellom Kong Karls Land og midten av Bjørnøyrenna. På 16 av disse har vi tatt til sammen 144 bunnprøver med grabb, kjerneprøvetakere, slede og bomtrål. På alle lokalitetene har vi undersøkt havbunnen med videoriggen Chimaera.

Toktdagbok: På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.

Toktdagbok: Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1). Disse opptrer enkelte steder i klynger, i såkalte sammensatte pockmark. Pockmark er kraterliknende fordypninger i havbunnen i områder med finkornige sedimenter. De er vanligvis dannet av gasser eller væsker som strømmer, eller har strømmet, ut av havbunnen.

Toktdagbok: MAREANOs høsttokt med «G.O. Sars» i Barentshavet går mot slutten. Vi startet toktet sørøst for Kong Karls Land i nord og har nå undersøkt de fleste stasjonene på veien sørover mot Bjørnøyrenna. Toktet gir oss et unikt innblikk i havbunnens sammensetning av sedimenter og dyrene som bor der. På dette toktet filmer vi havbunnen med videriggen Chimaera på 91 stasjoner. På 14 av disse blir det også tatt prøver med grabb, bomtrål og slede slik at vi kan få dokumentert små og store dyr som enten lever nede i, oppå eller svømmer like over bunnen. Slik får vi mer kunnskap om biomangfoldet og produksjonen til bunnsamfunnene.

Toktdagbok: En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen, som ble presentert i forrige nyhet fra dette toktet. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen. En tidligere nyhetssak har fokus på biologien på deler av denne linjen, og en annen nyhetssak viser TOPAS-linjen over ryggen.

Toktdagbok: Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N. Hver boks er ca. 30x30 km. I den nordligste boksen er det samlet inn TOPAS-data. TOPAS er en bunnpenetrende sonar som gir høyoppløselig informasjon om sedimentlagene i den øverste delen av havbunnen.

Toktdagbok: Temperaturen på vannet ligger rett over 0 °C på bunnen, men på veien nedover i dypet har videoriggen også passert vannlag med minusgrader. Det kalde vannet i området gjør at dyr som trives i kaldt vann og som ofte lever på store dyp, trives i dette området der bunnen i snitt ligger på 295 meters dyp.

Toktdagbok: På kvelden tirsdag 13. september la «G.O. Sars» fra kai i Tromsø i nydelig vær, med retning Kong Karls Land. Det er langt fra Tromsø til den nordligste lokaliteten på dette toktet. Etter to og et halvt døgn ankommer vi den nordligste kartleggingsboksen. På veien passerer vi Hopen, med sin langstrakte silhuett vest for oss.

MAREANO-programmet sitt arbeid og resultater ble presentert på Verdensbanken sitt seminar "Knowledge for Blue Growth: Norwegian contribution to a sustainable ocean economy" i september.

Tekniske problemer med forskningsfartøyet Johan Hjort gjør at det i år bare blir ett Mareano-tokt. Det starter 13. september, varer i 22 dager og dekker området Bjørnøyrenna til Kong Karls Land øst for Spitsbergen.

Kjemiresultatene fra sedimentprøver innsamlet i MAREANO-programmet fra 2006 til og med 2013 er nå gjort tilgjengelige for nedlasting i én samlet excel-fil.

Toktet som ble utsatt på grunn av tekniske problemer med «Johan Hjort» i juni, blir gjennomført fra 5. til 20. oktober med samme fartøy.

"Johan Hjort" har fått problemer med roret. Det medfører at Mareano-toktet som skulle starte i dag (9. juni) er utsatt.

I forbindelse med den kommende kartleggingen rundt Svalbard og endringene i programledelsen, ble det arrangert både et miniseminar og møter mellom de ulike gruppene i Mareano-ledelsen på Svalbard sist uke. På mini-seminaret deltok både Sysselmannen og personell fra Kystvakta. Det ble også tid til en presentasjon av Mareano for UNIS (Universitetsstudiene på Svalbard).

Sist uke overtok Signe Nåmdal (Miljødirektoratet) ledelsen i Mareanos programgruppe etter Aksel Eikemo (Fiskeridirektoratet). Programgruppa har det overordnete ansvaret for gjennomføringen av aktivitetene i Mareano. Også utøvende gruppe som står for den daglige driften av programmet, har fått ny leder; her har Sten-Richard Birkely overtatt etter Børge Holte (begge fra Havforskningsinstituttet).

Årets dybdemålinger startet i februar mellom Bjørnøyrenna og Sørkapp på Spitsbergen. Senere i sesongen skal det sjømåles videre i det nye norske arealet i Barentshavet langs delelinjen mot Russland. Dybdemålinger på nordkysten av Svalbard starter i år med oppmåling av farled til Rijpfjorden. I juni fortsetter geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking i det nye norske arealet i Barentshavet, mens strekningen Bjørnøyrenna – Kong Karls land undersøkes i september og oktober.

MAREANO har publisert fire nye kart som viser geologi og bunnforhold i norske havområder. Det er laget kart over Bunnsedimenter (kornstørrelse) fra ett område vest for Vikna i Nord-Trøndelag, to områder langs eggakanten i Norskehavet, og ett område i Barentshavet.

En ny rapport om klorerte organiske miljøgifter i sedimenter fra områdene i Norskehavet og Barentshavet viser ingen betydelig forurensning med denne gruppen av miljøgifter. Det finnes likevel lave nivåer av disse miljøgiftene forskjellige steder, noen av de kan komme fra lokale kilder, og det anbefales derfor fortsatt overvåking av disse miljøgiftene.