I de arktiske pigghudenes rike

På dette toktet kartlegges havbunnen innenfor syv bokser på rekke og rad fra 74 til 78°N (se tidligere nyhetssak), sørøst for Kong Karls Land (øst for Spitsbergen, Svalbard). Etter å ha filmet og tatt prøver i den nordligste boksen og et par stasjoner på strekningen ned mot neste boks har vi fått et grunnlag for å beskrive dyreliv og miljø i grove trekk. Når vi er tilbake på land etter toktet, starter arbeidet med grundigere analyser av videoer og det innsamlete materialet, og sluttresultatet blir ulike tematiske kart (for eksempel biotoper, naturtyper) og nøyaktige artslister. På kartene kan interesserte se både hvilke arter som lever hvor, hva havbunnen består av og hvordan landskapet nede i dypet er.

Området vi har undersøkt så langt ligger nord for Hopen-banken, sørøst for Kong Karls Land.

Dypet i den nordligste boksen varierer mellom 190 og 340 meter med et gjennomsnitt på 295 meter. Temperaturen i vannet er generelt lav, men varmest i overflata med rundt 3 °C. Det kaldeste vannet finner vi på mellom 50 og 100 meters dyp med temperaturer mellom -1 og -1,7 °C. Nede ved bunnen på 300 meters dyp er temperaturen 0,5 °C. Den vanligste bunntypen i dette området er sandig mudder med enkelte spredte steiner. Det eneste stedet det har blitt observert fjellbunn er på en rygg, nordvest i boksen (det kommer en egen toktdagbok om denne ryggen senere).

De vanligste bunndyrene i området er bløtkorallen Gersemia sp., sjøanemoner, ulker, ålebrosmer, langebarn og ulike slangestjerner og sjøstjerner. På enkelte lokaliteter observerte vi sjøfjærbunn, som består av relativt tette bestander av sjøfjær, en type koralldyr. Mengdemessig er det pigghuder som dominerer. Pigghuder er en dyrerekke som utgjøres av kråkeboller, sjøstjerner, slangestjerner, fjærstjerner og sjøpølser. Fjærstjernene, som kan minne om bregner, er dyr som holder seg fast til underlaget med små føtter som kalles cirrer. De er ikke fastsittende, og vi har tidligere sett dem gå med de små føttene og svømme med de lange armene. Så langt har vi ikke observert kråkeboller og sjøpølser med videoriggen, men i bomtrålen har vi fått opp både små sjøpølser og små kråkeboller. Vi har heller ikke sett krepsdyr større enn reker og isopoden Saduria.

I områder med hardbunn, spesielt på ryggen i nordvestlig hjørne av boksen, observerte vi store tette bestander med fjærstjernen Heliometra glacialis.

På tidligere MAREANO tokt i Norskehavet har fjærstjernen Heliometra glacialis blitt observert mange ganger, men alltid dypere enn 700 m. I det nederste bildet ser vi også to eksemplarer av den bunnlevende maneten Ptychogastria polaris, også denne en art som forekommer bare i kaldt vann.

Flere av artene som er observert på dette toktet har vi tidligere observert på MAREANO-tokt på store dyp i Norskehavet. Disse artene er knyttet til vann har temperatur under 0 °C. I Norskehavet finner vi disse artene på store, kalde havdyp. I Arktis er vannet kaldt nok for dem på mye mindre dybder, og vi treffer dem så grunt som på et par hundre meters dyp.

Medusahode, av arten Gorgonocephalus arcticus.

Medusahode, Gorgonocephalus arcticus, er en forgrenet slangestjerne. Den trives godt der det er strømrikt og kaldt vann. De plasserer seg ofte oppe på steiner der strøm og mattilgang er god. De spenner ut armene sine på tvers av strømretningen, og fanger matpartikler med små klør ytterst på hver armspiss.

Tidligere dagbøker fra toktet: