Svalbard og Barentshavet kartlegges i 2016

I 2016 tar MAREANO et geografisk sjumilssteg i sin kartlegging. Høyarktiske områder nord for Spitsbergen skal dybdemåles og bane vei for ytterligere målinger i Rijpfjorden på Nordaustlandet til neste år. Rijpfjorden er trolig blant de høyarktiske norske fjordene som er minst berørt av de senere års klimautvikling. Det er derfor ønskelig å kartlegge fjorden for å dokumentere dagens tilstand før klimaendringer fører til ytterligere oppvarming av vannmassene ved nordkysten av Nordaustlandet. Arbeidet med å måle opp en sikker farled til Rijpfjorden skal gjennomføres i august 2016 med Kartverkets fartøy MS Hydrograf og målebåtene MB Lomvi og MB Havelle.

Dybdemålinger som gjennomføres i 2016 er markert med gult. I tillegg dybdemåles farled til Rijpfjorden, nord på Svalbard/Nordaustlandet, høsten 2016.
 
Siden slutten av februar har det pågått dybdemålinger på strekningen fra Bjørnøyrenna i Barentshavet og nordover mot Spitsbergen. Forsvarets forskningsinstitutt sitt fartøy MS H.U. Sverdrup II har vært i aksjon i dette området, og siden begynnelsen av mai har Meritaito sitt fartøy MSV Letto sjømålt her. I tillegg vil MAREANOs dybdemålinger fortsette senere i sesongen i det nye norske arealet sentralt i Barentshavet.
 
MAREANOs dybdemålinger foregår ved bruk av flerstråleekkolodd, som i tillegg til data om dybder og terreng registrerer signaler som reflekteres fra bunnen, samt data fra vannmassene mellom bunnen og overflaten (vannkolonnedata). Refleksjonsdata indikerer hva bunnen består av (sand, berggrunn, etc.). Opplysningene som samles inn brukes av MAREANO-forskerne for å fastsette hvilke lokaliteter som skal undersøkes nærmere ved geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking.
 
Årets første geologi-, biologi- og kjemi-tokt starter fra Tromsø 9. juni med forskningsfartøyet Johan Hjort. Toktet fortsetter innsamlingen av bunndata mot nord i det nye norske sokkelarealet i Barentshavet langs delelinjen mot Russland der MAREANO avsluttet fjorårets tokt. Her skal det tas prøver fra et sekstitalls lokaliteter før kursen settes tilbake til Tromsø der toktet avsluttes 22. juni.

Områder der det gjennomføres geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking i 2016 er merket med gult. Røde og blå arealer er foreslått kartlagt henholdsvis i 2017–2019.
 
13. september stikker forskningsfartøyet G.O. Sars til havs fra Tromsø på et 22 døgns tokt som går helt nord til Kong Karls land øst for Spitsbergen. I sør starter toktet i Bjørnøyrenna. Til sammen på denne strekningen skal det tas prøver fra 98 lokaliteter plassert i  sju arealbokser (se figur) og enkelte lokaliteter mellom boksene. For å studere miljøutviklingen og eventuelle klimaeffekter skal også fire lokaliteter som det ble tatt prøver fra for flere tiår siden undersøkes på nytt på toktet. Vi ser med spenning frem til dette toktet som er det første av MAREANOs geo-, bio- og kjemi-tokt som går gjennom polarfronten og til høyarktiske vannmasser.