Barentshavet sørøst - et matkammer

Da vi senket videokameraet ned mot havbunnen i dette området var det som å kjøre bil i snøvær med snøflak som virvlet mot frontruten. I nord var de største av disse ”snøflakene” ribbemaneter og pilormer, mens det var krill og pungreker i de sørlige delene av området. På havbunnen var det steiner dekket med sjøanemoner som ventet på at et bytte skulle passere, og mange steder var den dekket med huler som var bygget av dyr som beskytter seg nede i den myke leiren. Over 100 arter ble observert med videokameraet inkludert store mengder med sjøanemoner, svamper, sjøstjerner, dyphavsreke, torsk, hyse, uer og flatfisk. Dette gir oss et inntrykk av at området er et matkammer for både mennesker og dyr.

Tråling

Vi observerte mye trålspor i deler av området. Det høyeste antall trålmerker i havbunnen (over 10 per 100 meter) ble observert i den nordlige delen av Barentshavet sørøst helt opp mot den russiske grensen. Dette er mange ganger mer enn det som tidligere er sett i områder undersøkt gjennom MAREANO (se nyhetssak fra 2010: Effekter av tråling), og illustrerer at reke- og fiskeresursene i de østlige delene av det norske område i Barentshavet kan være mer attraktive enn de "soppfylte" vestlige delene på Tromsøflaket.

Effekter av tråling

En intens trålingsaktivitet kan ha effekt på bunndyr. For eksempel kan bunndyr som beveger seg langsomt (sjøanemoner) eller ikke i det hele tatt (flere svamper) bli fanget nede i dype trålmerker (se bilder). Om dette er en positiv eller negativ effekt vet vi ikke. Vi har også sett at torsk ser ut til å holde til nede i groper og sprekker, som for eksempel i trålmerker.

En sjøanemone nede i gropen av et trålspor.

En torsk som har valgt seg ut et trålspor som skjule- eller hvilested.

En stor  sjøstjerne (Urasterias linckii) klatrer opp en bratt vegg på et trålspor på bunnen. En av de mange dyphavsrekene (Pandalus borealis) vi observerte står og veiver i strømmen på stjernens høyre side. Det er ca. 10 cm mellom de røde laserpunktene.

Om en trål tar tak i en stor stein og snur den opp-ned kan dyr som svamp, hydroider, bryozoa og sjøanemoner som har festet seg på steinen dø. Andre mulige effekter fra tråling kan være at antallet sårbare arter blir mindre eller forsvinner. Men så lenge vi ikke har ”uberørte områder” å sammenlikne med, er en slik reduksjon umulig å beregne. Slike sårbare arter kan være arter som står oppreist fra leirbunnen slik som svampen Asbestopluma sp. eller hydroiden Corymorpha sp., eller arter som ligger oppå leiren uten mulighet for å kunne trekke seg under overflaten når det kommer en trål, slik som sjøanemonen Liponema milticornis (se bilder).

  
Er arter som sjøanemonen Liponema milticornis, svampen Asbestopluma sp., og hydroiden Corymorpha sp. sårbare for bunntråling?

Barentshavet sørøst med antall trålspor per 100 meter. Disse resultatene er innhentet ved bruk av videoovervåking av havbunnen på MAREANO-tokt. (Kart: Valerie Bellec).

August-toktet er slutt

MAREANO sitt august-tokt er nå avsluttet. I løpet av toktet har vi filmet 86 transekter á 700 meters lengde (60200 meter havbunn) og vi har tatt prøver fra sediment-dypet, overflaten og rett over havbunnen fra totalt 16 stasjoner.

I løpet av toktet har vi kartlagt bunnen i det tidligere omstridte området (Barentshavet sørøst). I tillegg har vi vært i området “Finnmark Øst” samt øst for Varanger-halvøya. Underveis har vi skrevet toktdagbøker der vi har fortalt om det vi har observert, de finner du lenke til nederst på siden.

Toktleder Lis Lindal Jørgensen og MAREANO-teamet fra Havforskningen og Norges geologiske undersøkelse sier takk for denne gangen.