Mange miljøprøver fra tidligere omstridt område i Barentshavet

Toktet har vært spesielt vellykket med tanke på sedimentprøvetaking for geokjemiske analyser. Sedimentkjerner på 30-40 cm lengde ble samlet inn ved ni lokaliteter i TOO (Figur 1).

Figur 1. Prøvetakingslokaliteter i tidligere omstridt område i Barentshavet. De røde sirklene viser lokaliteter hvor prøver for geokjemisk analyse ble samlet inn med hjelp av multicorer. De gule sirklene er lokaliteter hvor bunnforholdene ikke tillot sedimentprøvetaking med multicorer, mens hvite prikker viser stasjoner der havbunnen kun ble kartlagt med video. Kysten av Varangerhalvøya er vist med grå farge nede til venstre. Havdypet i undersøkelsesområdet varierer fra ca. 200 m vist med grønn farge til ca. 350 m vist med blå farge.

Omfattende prøvetaking var mulig siden sjøbunnen i store deler av området er dekket med finkornete sedimenter med stor andel leir (Figur 2). Det er i slike områder man kan benytte multicorer - prøvetakingsutstyret som gir prøver av beste kvalitet. Finkornete sedimenter passer dessuten best for kjemisk analyse av fremmedstoffer, siden disse ofte er bundet til organisk materiale som det finnes mest av i slike sedimenter. Områder med finkornete sedimenter var også som regel preget av stor mengde pockmarks, dvs. spor av gassoppkomme fra dypere lag. Havbunnen var i tillegg full av gravespor etter forskjellige organismer.

 
Figur 2. Multicorer kan kun brukes der det er finkornete sedimenter på havbunnen. Dette sjekkes gjennom forskjellige analyser på forhånd. Bildet viser en typisk havbunn for multicorer-prøvetaking, med bløte sedimenter.

Meget sandholdige, grove sedimenter inneholder derimot mindre organisk materiale og egner seg dårlig for miljøovervåkning. Det var lite av den slags sjøbunn i området, og enkelte steder (stort sett på høydedrag) var multicorer-prøvetaking umulig på grunn av mye grus og stein på bunnen (se eksempel i Figur 3).

 
Figur 3. Hard sjøbunn med mye stein og grus, slik som her, tillater ikke multicorer-prøvetaking fordi prøvetakingsrørene ikke vil trenge ned i sedimentet.

Sedimentkjernene fra prøvetakeren ble kuttet i 1 cm tykke skiver og frosset ned ombord rett etter prøvetaking. Prøvene skal sendes videre til Havforskningsinstituttet og NGU for analyser. På Havforskningsinstituttet skal prøvene analyseres for innhold av organiske miljøgifter (hydrokarboner, bromerte flammehemmere) og radioaktivitet (radioaktiv forurensning samt radiodatering av sedimentene). Resultater av disse målingene blir klare høsten 2014. NGU vil analysere innhold av uorganiske miljøgifter, karboninnhold, svovel og forskjellige sedimentparametre.

De innsamlede prøvene og de geokjemiske resultatene vil gi ny kunnskap om miljøstatusen i det tidligere omstridte området siden dette område ikke tidligere har vært en del av norsk overvåkningsprogram og derfor ikke har vært undersøkt.

Tidligere toktdagbøker: