MAREANO avslutter årets bio/geo-toktsesong

Fant karbonatskorper i Storegga

Grabben som brukes til prøvetaking av dyresamfunn i det øverste laget av havbunnen fanget opp harde klumper som geologene om bord fattet stor interesse for. Funnet ble gjort noen få kilometer øst for den øverste brattkanten dannet av Storeggaraset for 8200 år siden (se kart under). Klumpene er gjennomhullet og sannsynligvis fragmenter av en relativt tynn karbonatskorpe som ble knust da grabben tok bunnen.

Biter av karbonatskorpe funnet i grabb like øst for kanten av Storeggaraset. Kanskje er skorpen et resultat av gasslekkasjer som ble frigjort i forbindelse med gigantraset som skjedde for 8200 år siden?

Karbonatskorper er lite kjent i norske farvann, men er tidligere observert der metangass lekker eller har lekket ut fra havbunnen (blant annet utenfor Vesterålen og i Barentshavet). Karbonatskorper dannes vanligvis noen få centimeter under bunnen ved en kjemisk reaksjon mellom metan og sulfat i porevann. Funn av mulig karbonatskorpe på denne lokaliteten kom overraskende da vi ikke observerte noen tegn på slik bunn under videoopptak i nærheten av funnstedet. Vi observerte heller ikke bakteriematter på bunnen, noe som er vanlig der det er aktive gasslekkasjer. Dette kan tyde på at det ikke er aktive gasslekkasjer på havbunnen i dag.

Stasjonskart (prøvepunkter) for hele høsttoktet med markering av videotransekter (hvite punkt) og stasjoner hvor det også ble tatt prøver og utført bunntråling. Funn av karbonatskorpe ble gjort like ved Storeggaraset (merket med rød fylt sirkel).

MAREANO – et klimaverktøy

Under siste delen av MAREANOs høsttokt var bunnen mange steder preget av stein og grus som ofte hindret grabbkjeften i å lukke seg, slik at prøvene rant ut på veg opp til overflaten. Dermed må nytt "grabbskudd" tas inntil det nødvendige grabbarealet er kommet med i prøven. For å få med oss dyregrupper som lever på toppen bunnsedimentene benytter MAREANO, i tillegg til grabb, også bomtrål og bunnslede. Etter prøvetaking sorteres dyrene vekk fra mudder og sand i prøvene.

Dyrene artsbestemmes og danner grunnlag for studier av bl.a. biologisk produksjon og miljøendringer. Det er ofte svært mange ulike dyrearter i en slik prøve, alle med sine krav til temperatur og mattilgang. Dersom temperaturen øker vil noen få arter kunne dø eller ikke utvikle seg utover larvestadiet. Slik kan biologiske effekter fra eventuelle miljø- og klimaendringer måles med bunndyrsamfunnene som måleverktøy. Et av hovedmålene for MAREANO er å skaffe til veie grunnlagsdata som kan sammenlignes med fremtidig gjentatt prøvetaking for å finne mulige biologiske forandringer.

Huleboere og barnevakter

En sjelden observasjon av en tangloppe som graver sin egen hule i bunnmudderet ble knipset på hele 850 meters dyp nedenfor eggakanten utenfor den nordlige delen av Mørebankene. Hulene denne arten, som heter Neohela på latin, graver ut og finner skjul i, sees ofte fra MAREANOs videorigg Campod, men selve dyret sees sjelden inne i hulen. Flere huler er ofte samlet, gjerne i et slags ringsystem. MAREANO-forskerne arbeider med å finne ut mer om denne spesielle tangloppen.

Tangloppen Neohela stikker hodet frem inne i sin utgravde "leilighet" på 850 meters dyp på eggakanten utenfor Mørebankene. Så dypt finnes ikke tang, men det norske navnet på denne omfattende dyregruppen stammer fra fjæra der vi kjenner gruppen under bl.a. navnet marflo.

Det andre bildet viser det som kan være flere Neohela-huler samlet i et "borettslag".

Nevnes må også havedderkoppen som på neste 1000 meters dyp ble fanget av vår fotorigg med en flere titalls ørsmå nøster som klamret seg fast til tryggheten. Og tryggheten er selvsagt edderkoppmor eller -far. Et slikt fotomotiv er virkelig ikke hverdagskost – heller ikke for MAREANO-fotografer.

Flere titalls edderkoppbarn klamrer seg til en mor eller far i en dyphavsverden med mange farer. Bildet er tatt på nesten 1000 meters dyp.

Toktavslutning med 13 nasjoner

Årets toktaktivitet er med geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking er med dette avsluttet. MAREANO-medarbeidere fra 13 nasjoner, Island, Irland, Finland, Færøyene, Portugal, Spania, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Russland, Sverige, Danmark og Norge har deltatt om bord og på land. Stor takk til alle for innsatsen, ikke minst til mannskapet om bord i forskningsfartøyene G.O. Sars og Johan Hjort, som har bidratt i betydelig grad med prøvetakingen i løpet av de 60 døgnene MAREANO til sammen har vært på sjøen i 2013.

Flere toktdagbøker: